MED SITT FJERDE og siste statsbudsjett i stortingsperioden er det ingenting som tyder på at den rødgrønne regjeringen klarer å innfri alle løftene som er gitt i Soria Moria-erklæringen. Nå er det ikke noe nytt at en regjering ikke lever opp til forventningene den selv har skapt, men inntrykket som har festet seg er at den rødgrønne regjeringen har sviktet på flere områder hvor det skulle satses ekstra.
Et overordnet mål for de rødgrønne har vært fellesskapet og videreutvikling av velferdssamfunnet. Gode velferdsordninger for alle har vært viktigere enn skattelette. Med så stort fokus på nettopp fellesskapet må det være et tankekors for regjeringen at forskjellene er blitt større i årene de har sittet i regjering. Veksten i det private forbruket har nådd uante høyder, mens det offentlige har hatt for lite penger til å ivareta viktige oppgaver.
STATSMINISTEREN UTTALTE i valgkampen at det skulle skinne av eldreomsorgen. Milliarder ble tilført kommunene i de rødgrønnes første år ved makten. Så viser det seg at behovet er så stort at pengene ikke strekker til. Samme leksen har det vært i sykehussektoren. Og i skolen. Heller ikke i kampen mot fattigdom har de rødgrønne lyktes. På helt vesentlige områder vil regjeringen lett kunne møtes med at den har sviktet sine egne løfter til velgerne.
Fremskrittspartiet som vaktbikkje har heller ikke gjort det lett for de rødgrønne. Partiet har flydd høyt på misnøyen som er skapt i et utålmodig folk. Samtidig har også regjeringen seg selv å takke, fordi Ap, SV og Sp gikk så høyt på banen i Soria Moria-erklæringen.
Forslaget til statsbudsjett for 2009 er også et valgkampbudsjett. I lys av det er det lite spennende. Det virkelig store løftet innenfor én sektor finner vi ikke, selv om samferdselsminister Liv Signe Navarsete ble utropt som budsjettvinner. Forslaget egner ikke til å overraske noen. Her tilgodeses de mange sektorene med de forventede påplussingene. Slik sett er det vanskelig å se at 2009-budsjettet vil kunne gi de rødgrønne en flying start på valgkampen.
AT SAMFERDSEL FREMSTÅR som en budsjettvinner denne gang er ikke overraskende. Klimafanen har de rødgrønne holdt høyt. Spørsmålet er likevel om medisinen som foreskrives vil hjelpe på regjeringens popularitet. Det kan oppleves ganske arrogant at en rik stat legger lokal rushtidsavgift inn som en forutsetning for at det skal utløses såkalte belønningsmidler fra sentralt hold til kollektivtiltak. Slik veltes en god del av regningen over på bilistene, mens staten slipper billigere unna. Og det blir hardt pressede lokalpolitikerne som må ta ansvaret for å innføre den omstridte avgiften.
Reaksjonene fra opposisjonen på forslag til statsbudsjett har selvsagt ikke latt vente på seg. Likevel er de mindre krasse enn en skulle forvente. Kan hende har det sammenheng med at budsjettet er lagt fram midt under den alvorlige globale finanskrisen. Slikt påvirker også hele det politiske miljøet. I en krisesituasjon som den verden opplever er det ikke like lett å være bombastisk på hva den rette medisinen kan være.