Både Hellas og Irland har måttet låne penger av EUs krisefond og Det internasjonale pengefondet for å klare seg gjennom en gjeldskrise. Stor-britannia, Spania, Italia og Portugal, for å nevne noen, sliter med svært høy gjeld og store underskudd på utenrikshandelen.
Alle disse landene har i større og mindre grad kuttet kraftig i offent-lige utgifter. Pensjonsordninger er redusert, det samme er offentlige lønninger. Dette er tiltak som får store samfunnsmessige konsekvenser. Kuttene har igjen ført til sosial uro og store demonstrasjoner i flere av disse landene. Spesielt har offentlig ansatte, pensjonister og studenter reagert.
I flere av de nevnte landhar vi kunnet lese om svært gode lønninger for enkelte grupper offentlig ansatte. Mange har åpenbart også hatt uvanlig gunstige pensjonsordninger. Men selv om det fins flere slike eksempler, er dette rettigheter som er fremforhandlet, og som i et historisk perspektiv er prioritert fremfor andre goder. Alle arbeidstakere vil reagere når man må kutte i sosiale ordninger og lønn.
Ved inngangen til 2011 står europasamarbeidet overfor større utfordringer enn på mange år. Nå skal man finne en felles vei ut av den økonomiske krisen. Det skjer i en tid hvor flere land er usikre på fremtiden til Euroen. En rekke eksperter peker på at det felles rente— og valutasamarbeidet i unionen er til hinder for å sette i verk tiltak som kunne begrenset noe av skadene landene har påført seg selv gjennom et statlig overforbruk.
I flere land diskuteres detnå seriøst om man bør melde seg ut av EUs økonomiske samarbeid med Euroen og felles sentralbanksjef. Det kan i så fall bli skjebnesvangert for samarbeidet. Vi håper og tror det ikke skjer. Det som derimot kan skje er at de økonomiske problemene kan føre til ytterligere samarbeid og integrasjon innad i unionen og et langt sterkere EU. En slik utvikling kan igjen føre til behov for ny debatt om Norges tilknytning til Europa, selv om vår økonomiske situasjon er en helt annen.