Under helgens landsmøte i Bergen var det langt mellom kritikerne av regjeringsdeltakelsen. Slik var det ikke i begynnelsen av denne valgperioden. Da demonstrerte SVs stortingsrepresentanter flere ganger mot egen regjerings politikk.
At SV nå fremstår som mer strømlinjeformet og med stor grad av lojalitet i rekkene, er mye partileder Kristin Halvorsens fortjeneste. I regjering har partiet måttet fordøye sin porsjon kameler, men Halvorsen har klart å snu fokus fra å telle nederlag til å telle seirer. Det preget også landsmøtet i helgen. Delegater sto i kø for å fortelle hva SV har fått til.
Makten har gitt mersmak, og partiet ønsker seg ikke tilbake i opposisjon. Men likevel finnes det en tålegrense for hva SV kan akseptere i et fremtidig regjeringssamarbeid. To viktige saker for partiet er oljeboring i nord og det norske militære engasjementet i Afghanistan. SV vil ha de norske soldatene hjem og sier nei til oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Den store saken kan bli oljeboringen. Kristin Halvorsen vil ikke stille noe ultimatum, men hun uttaler seg på en måte som tilsier at det finnes en grense for hva SV kan akseptere for å bli sittende i en regjering.
Selv om landsmøtet i Bergen var preget av harmoni, finnes SV-ere som er bekymret for det tomrommet partiet har etterlatt seg på venstresiden i norsk politikk. Regjeringssamarbeidet har utvilsomt trukket SV i retning sentrum, og for venstrefløyen i partiet smerter det nok at det har blitt vanskeligere å stå på barrikadene for partiets tidligere hjertesaker.
Kristin Halvorsen presiserte under landsmøtet i Bergen at SV skal blankpusse partiprofilen fram mot valget. Målet er et størst mulig SV i en eventuell valgseier for de rødgrønne. Det vil ifølge Halvorsen være en garanti for mer SV-politikk. Sprikende meningsmålinger i det siste forteller trolig noe om hvor vanskelig det er for velgerne å forholde seg til forvandlingen av SV fra et protestparti i opposisjon til et ansvarlig regjeringsparti.