Det vil si avskaffet tibetansk selvstyre og innledet en ny fase i en brutal okkupasjon av et annet land. Tibetanernes tragedie er at Kina i dag er for viktig for de fleste land til at Tibet får den plass det fortjener på den internasjonale dagsorden.
Okkuperte nasjoners beste – og noen ganger eneste – våpen er oppmerksomhet fra det internasjonale samfunn. Den type oppmerksomhet og press var en medvirkende årsak til at Indonesia til slutt oppga okkupasjonen av Øst-Timor. På samme måte som internasjonal oppmerksomheten er viktig for palestinernes kamp mot Israels okkupasjon av Vestbredden.
Dessverre har tibetanerne betydelig færre støttespillere internasjonalt. Til tross for at Kinas okkupasjon er langt mer brutal og omfattende enn for eksempel Israels fremferd på Vestbredden. Kina gjør sitt beste for å utrydde den tibetanske kultur, og vil ikke engang villet diskutere det beskjedne kravet fra Dalai Lama om indre selvstyre for den okkuperte nasjonen.
Hvor langt Kinas innflytelse når internasjonalt fikk vi nok et eksempel på i uken som gikk da den økonomiske supermakten presset Sør-Afrika til å nekte Dalai Lama innreise til en konferanse om fred og kamp mot rasisme. Tibetanernes åndelige leder skulle deltatt på konferansen sammen med flere andre Nobelpris-vinnere. Den sørafrikanske regjeringen – som selv kom til makten etter at det internasjonale samfunn støttet undertrykte folks kamp for frihet, valgte vekk et annet folks kamp for den samme friheten.
Den manglende støtten i det internasjonale samfunn er i ferd med å føre til en radikalisering av tibetanerne. Flere rapporter tyder på at støtten til Dalai Lamas fredelige linje er i ferd med å avta, til fordel for mer radikale virkemidler og målsettinger. Forsetter denne utviklingen og tibetanerne tyr til våpen, vil det internasjonale samfunn på en helt annen måte måtte ta stilling til den kinesiske okkupasjonen.