Uten Ap-suksessen ville de rødgrønne ha mistet flertallet på Stortinget.

For valget ble en stygg nedtur for SV, som nå er minst i den rødgrønne koalisjonen. Mens SV fikk svi, klarte Senterpartiet så vidt å holde stillingen. Valget har imidlertid endret styrkeforholdet mellom de rødgrønne. Ap er i førersetet i enda sterkere grad enn før.

Da de rødgrønne vant valget i 2005, var det en helt ny koalisjon som inntok regjeringskontorene. Samarbeidet med SV og Sp har slett ikke vært knirkefritt, men de tre partiene har etter hvert kommet så godt ut av det med hverandre at de gikk til årets valg og ba om fornyet tillit. Det fikk de – og det kan ikke beskrives som annet en imponerende.

Samtidig er det grunn til å minne om at den borgerlige opposisjonen bidro sterkt til å bane vei for fire nye rødgrønne år. Høyrepartiene og sentrum evnet ikke å stable på beina et troverdig regjeringsalternativ. Splittelse, konflikt og kaos gjorde det ikke lett for velgerne å se hva et eventuelt borgerlig flertall skulle brukes til.

At de rødgrønne samlet sett beholdt stillingen har selvsagt sammenheng med politikken som er ført siden 2005. Regjeringen har loset nasjonen forholdsvis trygt gjennom finanskrisen. Arbeidsledigheten er den laveste i Europa. Løftet om full barnehagedekning er oppfylt, og kommunene har fått ekstraoverføringer i mangemilliardersklassen.

På minussiden kommer en mislykket offensiv mot fattigdommen. Regjeringen har heller ikke mye å vise til på klima— og miljøfronten.

Når de tre partiene nå går inn i nye regjeringsforhandlinger venter tøffe tak. Ikke minst i forhold til oljeboring i nord og det norske engasjementet i krigen i Afghanistan. Selv om særlig SV er svekket etter valget, betyr ikke det at partiet nødvendigvis får mindre innflytelse i den nye regjeringen.

For de borgerlige blir det nok en periode i opposisjon. Etter forrige valg ble det lovet samling fram mot 2009. Det har mislyktes totalt. Skal de rødgrønne utfordres i kampen om makten i 2013 må borgerlig side vise en helt annen vilje til samarbeid og kompromisser enn det vi har sett så langt.