På bakgrunn av erfaringene og utfordringene som en homofil studiekamerat hadde for 25 år siden, oppfordrer Ljøstad leserne (og kirken) til å møte homofile medmennesker med respekt og forståelse. Det støtter vi fullt ut. Men det kirken diskuterer nå, er ikke holdningen til homofile medmennesker, «homofilispørsmålet» eller homofiles menneskeverd, slik Ljøstad gir inntrykk av. Det kirken diskuterer, er følgende: Hva er ekteskapet? Er det en sosial konstruksjon, altså en menneskelig oppfinnelse, som kan defineres og omdefineres etter politikeres og kirkelederes forgodtbefinnende? Eller er ekteskapet en av Guds grunnleggende skaperordninger for mann og kvinne, barn og familie?

Brudd med kristendommens ekteskapsforståelse

Som et lite historisk tilbakeblikk vil vi gjerne minne Ljøstad om at ni av 11 biskoper (deriblant nåværende preses Haugland Byfuglien) så sent som i 2007 uttalte følgende: «Kristen tro forstår ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning innstiftet av Gud Skaperen.» Biskopene understreket at «kjønnspolariteten er konstituerende for ekteskapet» og at likekjønnet ekteskap er «et brudd med kristendommens og de fleste andre religioners ekteskapsforståelse». Liknende uttalelser kom samme år fra Kirkemøtet og Lærenemnda. Uten et eneste nytt argument eller fnugg av ny innsikt har imidlertid en del biskoper og vanlige kirkefolk de siste 3-4 årene gjort helomvending. Stortinget avskaffet i 2008 den bibelske forståelsen av ekteskapet, og mange mener at kirken derfor må følge etter. Som en integrert del av den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsforståelsen vedtok Stortinget samtidig en radikal barnereform. Fordi kjønnnå betraktes som uvesentlig i definisjonen av ekteskapet, får ikke lenger mor og far noen avgjørende betydning.

Den stemmeløse parten

I den kjønnsnøytrale ideologien er det nemlig uproblematisk at far byttes ut med en kvinne, eller at mor erstattes av en mann.Ljøstad skriver at mange ikke har tenkt nok over hva ekteskapsdebatten egentlig handler om. Og det har han ikke respekt for, sier han. Men Ljøstad begår en stor feil når han gir inntrykk av at likekjønnet ekteskap kun dreier seg om voksne. Det er selvsagt ikke riktig. Barn er den tredje, stemmeløse parten. Når man diskuterer ekteskap, er det direkte uansvarlig å ignorere barna. I sin kommentarartikkel synes Ljøstad å gjøre nettopp dette. Han nevner ikke barn med et ord. Men de er faktisk en uatskillelig del av ekteskapsinstitusjonen, selv om noen prøver å benekte det. Til og med små barn vet at ekteskap og barn hører sammen. I barnehagen og småskolen lærer nå alle norske barn at mamma-mamma og pappa-pappa er like naturlig og normalt som mamma og pappa.

Mann og kvinne

Ljøstad anklager kirken for å «tviholde på ekteskapet mellom mann og kvinne». Ja, det stemmer. Vi er mange som har en dyp overbevisning om at ekteskapet per definisjon er for mann og kvinne. Den overbevisningen deler vi med en stor del av befolkningen (og ikke bare kristne). Hvis vi i september blir valgt inn i bispedømmerådet og Kirkemøtet, vil vi jobbe for at kirken også i framtiden fastholder denne ekteskapsforståelsen. Og det er ikke fordi vi har noe imot mennesker med homofile eller bifile følelser. Tvert imot. Vi ønsker dem alt godt. Men for en kirke som tar Jesu budskap om samliv og barn på alvor, mener vi at ekteskapet fortsatt skal være mellom mann og kvinne.