Kofi Annan torde si det. Han sa det for noen uker siden til svensker og nordmenn på Skavlan: Det er normalt å være redd for det fremmede. Nå er Karl Ove Knausgård inne på det samme. Han har sagt det til Aftenposten. Endelig kan noen vise vei, får vi håpe.

I media har de vært så forferdelig enkle i sine analyser. Det settes fyr på asylmottak etter asylmottak. Politiet i Sverige kan ikke gå inn i, det er visst 50 bydeler, fordi det er for utrygt. De som setter fyr på asylmottak og stemmer på Sverigedemokraterna er, som alle egentlig vet, frustrerte svensker. De som lokker politiet i feller for deretter å angripe dem, er frustrerte innvandrere. Er det virkelig slik at begge disse gruppene ikke har kjennskap til sine egne følelser og innsikt i det å være menneske? Hvorfor i all verden skal en være høyreekstrem for å være redd for det fremmede? Det har mennesket vært til alle tider.

Kulturer kolliderer

Det er ikke vanskelig å forstå hva som skjer når forskjellige kulturer kolliderer. Når levemåte, verdier og identitet trues, så blir folk redde og vil beskytte seg. Så hender det at man angriper for å beskytte. Individer er så forskjellige. Noen integreres så raskt at en kan bli bekymret mht. hva som egentlig skjer med dem.

Alle forsøkes oppdradd til å bli gagns menneske i den kulturen en er født inn i, for å klare å leve der. Det har med mestring å gjøre. Lovene, reglene og ikke minst alle de uskrevne reglene for skikk og bruk i våre nordiske land er veldig kompliserte. Det skal ikke mye til for å skille seg ut. Tenk bare på alle de lokale kodene for oppførsel innen for landets grenser.

Vold er gammeldags

For tiden er det så store krav mht. å være vellykket og prestere i vår kultur. Derfor er det tabubelagt å erkjenne at en er usikker og at all den fremmedheten vi møtes med kan være slitsom. En stor taushet rår. Denne tausheten må det bli slutt på — før det går mer galt. Å sette ord på følelsene må læres og aksepteres. Snakk om det! Å ty til vold er gammeldags i våre samfunn.