Her tar pave Frans opp et stort tema, især i vestlige land: Eier vi tingene eller eier tingene oss?
Avgud i materialismen
Spørsmålet blir om vi skal la pengene tjene mennesket, eller om mennesket skal tjene pengene? I kraft av sitt paveembete uttalte pave Frans at mennesket har fått sin avgud i materialismen. Forbruket fortsetter å øke. Vi danser iherdig rundt gullkalven. Ja, vi tilber bruksgjenstandene! Status ligger i hva man har, og ikke i hva man er. På denne måten ser vi at synet på menneskeverd har en utfordring å overkomme. Hvordan kan mennesket elske både bruksgjenstander samtidig som mennesker? Det er på tide at vi går inn i oss selv og er ærlige med oss selv om hva som betyr mest for oss. Kun ved å innrømme saksforholdet kan vi forandre på det. Vi har alle behov for å ta et radikalt oppgjør med oss selv og hverandre.
Vi har nok penger til å løfte hele verdens befolkning ut av absolutt fattigdom. Gjør vi det? Er det virkelig det vi vil? Hvorfor skjer det ikke? Hva skal vi med alle disse pengene om vi ikke kan ta oss råd til å dele? Skal vi leve oss ihjel? Vil vi virkelig hjelpe våre medmennesker? Så mye at vi ønsker å investere i dem? Vi har, lik paven formulerte det, skapt oss nye gudebilder. Den gamle dansen om gullkalven har funnet et hjerteløst uttrykk i en pengekult og et økonomisk diktatur som er uten ansikt og uten noe sant menneskelig mål. Mennesket er ikke lengre målet i seg selv. Pengene har tatt over den rollen. Hva er verdien i det?
Makt på få hender
Finanskriser herjer. Korrupsjonen brer om seg. Mye makt samlet på få hender. Slik kan nåtidens hendelser komme til å beskrives med en negativ undertone av våre fremtidige generasjoner. De vil kanskje lure på hvorfor det fortsatt fantes absolutt fattigdom i våre dager når det fantes slik velstand. Hvorfor kriger herjet og ikke freden regjerte. Hvorfor vi var så opptatt av fremmedfrykt fremfor forståelse. Det verste er at de også vil huske hvordan Norge støttet alt sammen. Vi trenger å ta et radikalt oppgjør med oss selv for å finne ut hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Min oppfordring er at vi alle gjør slik vi ønsker å bli husket; Ikke at vi gjør slik vi ikke ønsker å bli husket for.