Den arabiske vårener en fellesbetegnelse på de folkelige opprør som i 2010— 2011 brøt ut i en rekke land iNord-Afrika og deretter i Midtøsten. Dette førte til omfattende politiske endringer i Tunisia, Jemen og Libya.
I Syria så har Bashar Al-Assadsin regjering militær støtte fra Russland og Iran, i tilegg så har han stor støtte blant Alawitt-muslimerog kristne syrere. Dette gjør at han fortsatt sitter ved makten. Hans regjering har i motsetning til regjeringer i Libya, Jemen og Tunisia vært stabil uten at viktige og innflytelsesrike medlemmer har hoppet av.
Brutal og sekterisk borgerkrig
Bashar Al-Assad ble utpekt av sin far til å være hans avtaker, og har siden farens død vært Syrias president. Det som startet med et opprør mot diktaturet i 2011 er nå blitt en brutal og sekterisk borgerkrig. ISIS, Al-Nusra, FSA (Free Syrian Army), Saudi Arabia og Tyrkia kjemper både mot hverandre, men også mot president Al-Assad og det samme gjelder andre terroristorganisasjoner som opererer i landet.
I Libya så ble Den arabiske våren raskt erstattet med vestlig militær inngripen, Muammar Gaddafiholdt en tale og den ble brukt som et argument for å gripe inn i konflikten.
NATO startet sin omfattende og brutale bombing, det ble sluppet over 6000 bomber over Libya, og krigen endte med at Gaddafi ble drept mens han flyktet fra sin hjemby, Sirte.
I tiden etter at Tripoli falt så ble det dokumentert at Frankrike hadde sikret seg fremtidige inntekter av Libyas oljeproduksjon i en Post-Gaddafi Libya, mot at de anerkjente NTC som landets legitime regjering. Det var også franske jagerfly under Nato-flagg som bombet Gaddafis konvoi på flukt ut fra Sirte, og dette førte som kjent til at Gaddafi ble drept.
Natos luftkrig
Gaddafi sin hjemby er nå blitt en ISIS-by, alle som har støttet Gaddafi er fordrevet eller drept.
Norge var en av de mest aktive i NATOs luftkrig mot Libya. Norge slapp over 600 bomber mot mål i Libya. Vi må anta at Norges daværende Stoltenberg regjering, med enstemmig støtte i Stortinget, hadde utelukkende gode hensikter med militær inngripen.
Men dessverre så bidro vi til at sikkerhet og fremtidshåp for mange libyere ble lagt i grus. Vi bombet det som vi kalte «command and controll centers».
Det er også et ubestridelig faktum at mange mennesker som flykter fra krig og fordervelse starter sin ferd fra Libyas kystlinje. Vi må som fredsnasjon tilkjennegi at vi har et medansvar i den betydelige flyktningstrømmen.
Til tross for at Gaddafi var en diktator, så er jeg av den oppfattningen at bombingen av Libya var et historisk feilgrep, og hvis man ikke lærer av historien så kan vi begå samme feil igjen.
Fredsbevarende styrker i FN-regi i Libya
Til tross for konsekvensene av vestlig intervensjon i Libya, så er det er allerede flere land og vestlige politikere som tar til orde for en tilsvarende innblanding i Syria.
Man kan stille spørsmål om Frankrike, Tyrkia, og Saudi Arabia har en gjennomførbar og kalkulert plan for å innføre demokrati i Syria hvis man hadde fjernet Bashar Al-Assad slik som man fjernet Gaddafi?
På Vest-Agder Frps fylkesårsmøte 13. februar foreslår jeg følgende:
• Norge tar til orde for at det vurderes å midlertidig etablere fredsbevarende styrker i FN-regi i Libya, på lik linje med tidligere Jugoslavia.
• At vi ikke gjør samme feil i Syria som i Libya, vi må ikke delta i en aktiv krigføring for å fjerne Bashar Al-Assad
Vi står ovenfor en masseflukt innover i Europa, Og Frp får feilaktig kritikk for at vi er inhumane. Det som er inhumant er at vestlige demokrati bomber et land sønder og sammen, sørger for at lederne og regjeringen i det landet blir etterlyst eller drept, sikrer seg oljerettigheter og redder en liten promille av de som er på flukt og kaller det menneskeverd.