Langsomt legger støvet seg etter at Høyre litt overraskende torpederte ambisjonene om et nytt Oslo-OL onsdag kveld. Vi for vår del er nå glade for at det gikk som det gikk. Og vi registrerer med bifallende interesse hva Ingunn Foss forteller om bakgrunnen for at hun selv skiftet standpunkt fra ja til nei, og følgelig bidro til utfallet. Slik lød noen av ordene fra stortingsrepresentanten for Høyre og Vest-Agder i vår avis fredag: «Når motstanden i folket ble så stor, ville det blitt helt feil å gå inn for dette. Det er jo folkets penger som ville blitt brukt til å betale idrettsanlegg og infrastruktur», sa hun. Og la til at IOCs krav om overdådig luksus for komitémedlemmene ble umulig å akseptere.

Så har det blitt sagt mye rart i etterkant av Høyres avgjørelse. Gerhard Heibergs furtne uttalelser om at «Ingen har snakket om IOC-medlemmenes krav før», inngår i kategorien. Det samme gjør innholdet i pressemeldingen som IOC-direktør Christophe Dubi sendte ut tidlig torsdag. Der mente han at «Beslutningen ble tatt på bakgrunn av halvsannheter og faktiske feil». Jonas Gahr Støre var ikke helt heldig med sin «patetisk»-karakteristikk — også fordi Arbeiderpartiet jo aldri har tatt mot til seg til å innta noe OL-standpunkt. Og så har vi selvsagt den etter hvert så famøse Oslo-hat-kommentaren fra redaktør Kjersti Sortland i Asker og Bærum Budstikke.

Når det gjelder IOC, så bekrefter organisasjonens egen reaksjon inntrykket av virkelighetsfjernt pampevelde. Det fikk ny næring etter episoden under OL i Sotsji, da de norske langrennsjentene ble nektet å gå med sørgebånd etter at Astrid Uhrenholdt Jacobsen brått hadde mistet broren sin. Og sannelig bidro VG solid onsdag, med sin artikkelpakke om gratis drinker på Slottet, egne filer for IOC-biler og diverse andre, hemningsløse krav.

Men det er for galt at det skal være slik. En demokratisk styrt vinteridrettsnasjon som Norge bør kunne arrangere et OL innenfor en akseptabel, økonomisk ramme og uten at en håndfull pamper skal stjele oppmerksomheten fra utøverne. Vi håper virkelig at de siste dagers begivenheter kan bidra til helt nødvendige endringer.

Når det gjelder IOC, så bekrefter organisasjonens egen reaksjon inntrykket av virkelighetsfjernt pampevelde.