Merkevarekapteinen

Sannelig har han nådd målet han satte seg for etter hvert mange år siden, Terje Formoe, nemlig å skape en norsk barneklassiker. I løpet av de 25 årene det er blitt med Kaptein Sabeltann så langt, er det ikke få generasjoner smårollinger som har trallet kontinuerlig i ukevis på «Snart er skatten vår» og levd seg helt og fullt inn i rollen som den nifst utseende, men påfallende musikalske sjørøverkapteinen. Hans eskapader har jo en tendens til å ende godt for alle involverte, men samtidig etterlate kapteinen selv i et lite flatterende lys — dog alltid klar for nye, fascinerende eventyr på de sju hav, hvori opptatt Kjuttaviga. Litt lettfattelig og oppbyggelig moral inngår også i suksessresepten, pluss en dose barnesolidaritet. Flott, er det!

«Merkevarebygging» er jo et begrep i tiden. Terje Formoes oppbygging av Sabeltann-figuren startet mens begrepet ennå var forbeholdt handelshøyskolemiljøer og Coca Cola, men sett i bakspeilet har arbeidet hans vært imponerende dyktig gjennomført. At spillefilmen «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» er solgt til intet mindre enn 73 land, skulle mer enn bekrefte suksessen.

Så Formoe skal ha all ære av både innsats og måloppnåelse. Vi for vår del gleder oss også over betydningen Kaptein Sabeltann har for vår landsdel. Etter at konflikten mellom Kristiansand Dyrepark og Terje Formoe først kulminerte i 1995, og deretter ble bilagt, har Dyreparken og Sabeltann mer og mer fremstått som siamesiske tvillinger. Det er definitivt til hele Sørlandets fordel, for Kristiansand Dyrepark er landsdelens viktigste, menneskeskapte turistattraksjon, og samspillet mellom en stadig mer utbygd dyrepark og den fascinerende sjørøverfiguren gir til sammen solid bredde i opplevelsestilbudet. Og nettopp den bredden tenker vi må være avgjørende både for at folk reiser til Sørlandet, og for hvor lenge de blir her.

Så godt jobbet, Terje Formoe. Og lykke til med det videre arbeidet, om antrekket nå er vanlig tøy eller skrekkinnjagende sjørøverantrekk.