Politisk kommentator og tidligere stortingsrepresentant Stein Ørnhøi gjør det klart i Fædrelandsvennen (12. oktober) at for ham som vantro er det ett fett enten han har Bibelen eller Koranen i sin hånd. Han havner likevel i den brennende svovelsjøen. Det er riktig at skrekkscenariene i det hinsidige som Koranen beretter om har påfallende fellestrekk med Bibelen. Men Ørnhøi fortier at han innen kristenheten i dette livet får ha sin vantro i fred, uansett hva han måtte fremme av religionskritiske ytringer.Skulle Ørnhøi leve i en muslimsk stat hvor Koranen og sharialovene gjelder, ville han som erklært vantro bli omgitt av en religiøs-politisk konsentrasjonsleir. Kronikken etterlater det inntrykk at det er tilnærmet likegyldig for ham om det er kristendommen eller islam han som samfunnsborger må forholde seg til.Enten man går til Koranen, hadithene (islamsk tradisjon), imamer, islamske tenkere eller politikere, får man et entydig svar:Koranvers 47:4 — Når dere møter de vantro i kamp så hogg hodene av dem...Vers: 3:110 - De fleste av bokens folk (kristne og jøder) er perverse syndere.Vers 4: 91 - Hvis de vantro vender dere ryggen, så grip dem og drep dem, hvor dere enn finner dem...En av de største ekspertene på militant islam, indopakistaneren Mauwdudi, gjentar det samme budskapet som stammer fra den islamske klassiske forfatter Ibn Tayiyyah - og i siste instans fra Koranen og hadith - nemlig at alle muslimer er pålagt en guddommelig plikt til å bekjempe ikke-muslimer rent bokstavelig inntil menneskeskapte lover blir erstattet med Allahs lov, inntil islam og sharia har erobret hele verden.Khomeini sa det slik: «De som ikke vet noe om islam, later som om islam taler mot krig. De som sier det eier ikke vett. Islam sier: Drep de vantro. Hogg dem ned med sverdet og knus hærene deres. Folk kan ikke gjøres lydige annet enn med sverdet. Sverdet er nøkkelen til paradiset.»Ørnhøi skriver: «Det er noe grunnleggende historieløst over debatten om islam og æresdrap, slør, tvangsekteskap og kvinneundertrykkelse. Norsk historie og litteratur er full av tvangsekteskap.» Ørnhøi mener åpenbart at de kritikkverdige forhold innen den islamske verden har mye til felles med de overgrep vi hadde her i landet for noen tiår siden. Han overser at islam oppfordrer til steining, lemlestelser, henrettelser og krigføring. Pakistanske myndigheter oppgir at de regner med ca. 4000 æresdrap per år. Muslimske menn eier og tyranniserer sine kvinner. Fedre dreper sine døtre, brødre dreper sine søstre. Unge kvinner tvangsgiftes så snart de er kommet i kjønnsmoden alder. Det er forbudt for kvinner å gifte seg med ikke-muslimer. Det er forankret i Koranen.Ørnhøi mener at alle bøkene, artiklene og debattene ikke sier noe som helst om islam og muslimene. Men «Mein Kampf» sa noe om nazismen. Det norske folk fikk klar beskjed i 30-årene gjennom bøker og avisartikler om den fare som truet. Sier ikke «Mein Kampf-boken» til Sayyid Qutb («Milepæler») noe om islamismen og de forhold muslimene må leve under og hva vi ikke-muslimer kan vente oss?Systemet dirigeres av Koranen, hadithene, sharialovene, det muslimske brorskap og mullahene. Islams dødskultus utgjør et onde som slavebinder ca. 1,3 milliarder muslimer - og det blir stadig flere. Etter den komplette hjernevasking disse menneskene har gjennomgått, avviser de enhver motforestilling. Muslimske barn stiller ikke spørsmål. De forholder seg til det Koranen og mullahene innpoder dem. Den ungdom som likevel drister seg til å spørre, for eksempel om hvorfor Muhammed giftet seg med en ni år gammel jente, får som svar en kraftig lusing.Ørnhøi skriver: «Når muslimer i Islamabad blir rasende på grunn av tegningene av Muhammed, har ikke det noe med middelalder eller islam å gjøre. Protestene forteller om et kulturelt etterslep på noen tiår. Dessuten føler denne delen av verden at de blir trakassert av det kristne vesten. Og det har de gode grunner til å føle.»Ørnhøi stiller seg her aktivt solidarisk med de destruktive islamske krefter som har som mål - ikke bare å bringe til taushet enhver religionskritikk mot islam - det langsiktige målet er å knuse den vestlige samfunnsform. Da arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i september hadde politiske samtaler i Pakistan, fikk han krav om at det måtte vedtas en lov i Norge som forbyr religionskritikk. Det samme krav er kommet fra en rekke hold i den muslimske verden - vi skal respektere at Muhammed «står over ytringsfriheten». Den som fornærmer profeten er hjemfallen til dødsstraff. Derfor tok heller ikke Sahid Muktar i Islamsk Råd avstand fra drapet på filmskaperen Theo van Gogh. Pave Benedikt den XVl må dø - han har nemlig fornærmet islam, Muhammed-tegnerne i Jyllands-Posten må drepes og avisen stoppes. Forlagssjef William Nygaard unngikk så vidt døden.For riktig å vise at det er ikke bare islamistene som undertrykker åndsfriheten, men i høy grad også kristne, belærer Ørnhøi sine lesere om striden i 1933 knyttet til teaterstykket «Guds grønne enger», som de kristne mente var blasfemisk. Det er riktig som Ørnhøi skriver at Stortinget vedtok at forestillingen ikke skulle vises, men han fortier at dermed var ikke siste ord sagt. Han burde vite at den 8. mai 1933 var Nationaltheatret fylt til siste plass under forestillingen «Guds grønne enger». Skal vi tro de historiske annaler ble det «en stor teateraften».Det heter også i kronikken: «I Norge kommer du i fengsel i seks måneder om du snakker stygt om kristendommen. Men islam og profeten kan du håne så mye du vil. Da heter det ytringsfrihet.» I Norge må man tilbake nesten 100 år for å finne at noen ble trukket for retten, tiltalt og dømt for blasfemi, nærmere bestemt 1912.Vi hadde religionsfrihet, men har det ikke lenger. Nå møtes religionskritikk med vold, samtidig som mullahene krever at all kritikk av profeten og hans religion må forstumme. Stein Ørnhøi følger opp - han ber oss slutte å skrive og snakke om islam.