Regjeringen er delt i synet på statskirken. SV går inn for å løsrive kirken fra staten, mens Senterpartiet vil beholde statlig kontroll. Arbeiderpartiet har vært på Sps linje, men er ikke lenger like bastant. Vi mener tiden er inne for et skille, men ser også argumenter for å beholde ordningen.
Den store bekymringen er at den inkluderende og romslige folkekirken vi har i dag skal forsvinne. Takhøyden kan fort bli senket i en kirke som er løsrevet fra statens overoppsyn. Staten har stått som garantist for mangfold. Det ser vi blant annet i sammensetningen av bispekollegiet, hvor forskjellige syn på teologiske stridsspørsmål er representert.
Samtidig taler mye for er et skille. Ordningen virker diskriminerende og urettferdig overfor andre tros— og livssynssamfunn. Selv om nesten 90 prosent av befolkningen er medlemmer av statskirken, er det bare en liten del som er trofaste kirkegjengere. Enda færre engasjerer seg i kirkens styrende organer. Ut fra dette kan en også diskutere hvor folkelig kirken er.
Oppløses statskirken, vil staten kunne støtte religionsutøvelse, uten å bli beskyldt for å favorisere noen. Dette er i tråd med forståelsen av at religion er noe frivillig. Da bør heller ikke noen tro eller noe livssyn ha statsmakten i ryggen.
En folkekirkes eksistens er ikke avhengig av at statskirken og dagens lovfestede privilegier opprettholdes, men av at folk engasjerer seg og viser vilje til og ønske om å videreføre og fornye de tradisjonene kirken er bærer av. Slik medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn alltid har måttet gjøre.
Spørsmålet er om et skille vil føre til kirkesplittelse. Det er mange stridsspørsmål og ulike syn på viktige saker innen kirken, og slik sett har vi ingen garanti for at vi får en «folkekirke» i fremtiden.
Undersøkelser viser at det store flertallet som oppsøker kirken mer sporadisk, ønsker å beholde statskirken. Blant dem som går oftest i kirken, er det et klart flertall for oppløsning. For veldig mange representerer statskirken tilhørighet, trygghet og identitet. Og en garanti for takhøyde, toleranse og åpenhet. Det er kvaliteter det er viktig å bevare i en ny ordning.