"Vi, De Forente Nasjoners folk, som er bestemt på å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe..."
Slik begynner FNs pakt, og som i mye av FNs arbeid er det ikke ambisjonene det skorter på. På Den internasjonale fredsdagen i morgen er det færre kriger enn på mange årtier, samtidig som FNs styrker er til stede i flere konflikter enn noen gang tidligere. Det er viktigere enn noensinne at FN styrkes i den ledende rollen som fredsbevarer, og viderefører arbeidet med en helhetlig tenkning rundt fred, sikkerhet, utvikling og miljø.
I en tid der FN er utsatt for kritikk fra mange hold er det viktig å huske at organisasjonen verken vil eller kan mer enn de 192 medlemslandene til sammen. FN er oss, vi må bli enige — og det er en enorm utfordring. Sikkerhetsrådets ubesluttsomhet og landenes hang til å beskytte egne interesser er lett å kritisere. Likevel er FN den organisasjonen verden vender seg til i krig og konflikt. Etter tilbakeslagene på 90-tallet øker nå tiltroen til FN som fredsbevarer, og FNs tjenester har vært mer etterspurt enn noensinne de siste årene.
Den internasjonale fredsdagen ble opprettet for 25 år siden. Ikke bare som en dag til ettertanke, men for at vi faktisk skal gjøre noe med situasjonen i verden. Fredsdagen skal være en internasjonal dag for våpenhvile. Men, som med så mange andre dager i FN er det gode intensjoner - og lite makt å stille bak kravene.
Selv om det er potensial for forbedringer i FN vil behovet for internasjonal samhandling bare øke. I en global verden må løsningene søkes globalt og gjennom multilaterale forhandlinger og avtaler. FN er det eneste verdensomspennende politiske forum - med et globalt mandat, global oppslutning og bredt flerfaglig ansvarsområde. Det internasjonale samfunn må sikre at FN lettere kan stille makt bak kravene, en utvikling vi ser tendenser til i dag.
Behovet for FNs fredsbevarende innsats har vokst dramatisk og har aldri vært større. Tallet på FN-personell i fredsoperasjoner har nå kommet opp i 90.000, og med ventede operasjoner i Libanon, Darfur og Øst-Timor kan det øke til 120.000. Mandatene til FNs fredsstyrker er ofte mer robuste enn tidligere, en gledelig utvikling som gir styrkene mer makt og større mulighet til å handle hvis det blir nødvendig.
Når arbeidet går på skinner hører vi ingenting. At FN har nesten 100.000 mennesker i aktiv felttjeneste i 16 forskjellige fredsbevarende operasjoner som jobber for fred over hele verden ser vi lite om i media. Indirekte har deres arbeid konsekvenser for over 200 millioner menn, kvinner og barn i operasjonenes vertsland. I tillegg har FN 12 fredsopprettende og fredsskapende operasjoner, med et større politisk mandat enn de mer tradisjonelle fredsoperasjonene. FN jobber på alle nivåer og alle plan for fred, sikkerhet, utvikling og fattigdomsreduksjon.
Og mange steder går det på skinner. To land som nylig har kommet ut av en langvarig krig takket være FNs fredsinnsats er Liberia og Sierra Leone. Liberias tidligere president, Charles Taylor, er nå sendt til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser begått i Sierra Leone.
For alt er ikke lenger lov i krig og kjærlighet. Alle land i verden har nå tiltrådt Genèvekonvensjonene - det internasjonale regelverket som gjelder i krig. Som FN ble Genèvekonvensjonene til etter en forferdelig krig - og er i hovedsak laget for å beskytte sivile. Selv om vi ser stadige brudd på konvensjonene verden over, er de en ramme for arbeidet mot straffrihet i krig. Det er viktig å huske at arbeidet nytter og at mål nås. Med opprettelsen av en Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har vi tatt et stort skritt i riktig retning. For første gang i historien har en internasjonal domstol muligheten til å straffeforfølge og dømme enkeltpersoner for forbrytelser mot menneskeheten. Den internasjonale straffedomstolen virker også avskrekkende, og kan på sikt hindre stridende parter fra å begå krigsforbrytelser.
En av FNs mest sentrale oppgaver er å forebygge konflikt. I en verden med stadig nye kriser er det lett at det mer langsiktige konfliktforebyggende arbeidet blir nedprioritert. Det er viktig at vi følger opp utviklingen i FN mot en helhetlig tenkning der FN samordner politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige aspekter ved fredsbygging. FN trenger å bli sterkere og mer handlekraftig, og være hovedaktør i en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem.
Det er viktig at FN tar en aktiv rolle overfor land som nettopp har kommet ut av væpnet konflikt, ettersom slike land er mest utsatte for nye konflikter. I arbeidet med å sikre freden og gjenoppbygge samfunn kom FN et langt skritt videre gjennom reformarbeidet som endte med opprettelsen av Fredsbyggingskommisjonene. Denne skal bistå land i overgangen fra konflikt til varig fred.
Stabile og velfungerende stater er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling. Det er også en forutsetning for å forebygge humanitære kriser, hindre flyktningstrømmer, massiv migrasjon og for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme. FN må få de ressurser som trengs for å få til en helhetlig og effektiv innsats, som ser fredsbevaring, fredsbygging, utvikling og humanitær innsats i sammenheng.