Som tilfellet er hos oss, domineres vanligvis amerikanske presidentvalg av innenrikspolitiske spørsmål som skatt, helse og velferd. Men som supermakt påvirker USA oss alle. Derfor er presidentvalget en viktig begivenhet også for resten av verden.
Krigen i Irak er ett eksempel på hvilke følger et presidentvalg i USA kan få. Og nettopp denne krigen er en viktig grunn til at utenrikspolitikk denne gangen spiller en viktigere rolle enn vanlig når amerikanerne skal velge ny president.
Vi skal ikke i denne fasen av valgkampen ha noen sterk mening om hvilken kandidat som er den beste til å styre USA og supermaktens forhold til resten av verden. Men med de dyrekjøpte erfaringene fra den nåværende president, får vi håpe at amerikanerne ikke nok en gang velger en utenrikspolitisk nybegynner. George W. Bush har demonstrert at USAs utenrikspolitikk er for viktig til å overlates en utenrikspolitisk novise.
I løpet av Bushs syv år ved makten har USA blitt en rød klut for store deler av verden. Til tross for at supermakten etter terroraksjonene 11. september 2001 ble møtt med en enestående global sympati. Denne har imidlertid blitt spolert gjennom en til tider arrogant og maktorientert utenrikspolitikk.
USAs egne interesser lider nå under dette. I store deler av verden oppfattes ikke lenger supermakten først og fremst som frihetens fremste symbol, men som en aggressiv solospiller.
Det er et godt tegn at flere av de fremste presidentkandidatene lover å føre en mer samarbeidsorientert politikk utad. De ser at en supermakt over lang tid ikke kan opptre på egenhånd og i strid med store deler av det internasjonale samfunn.
En ny utenrikspolitisk kurs vil også være i USAs egen interesse. Med primærvalgene om få uker får vi en første indikasjon på om amerikanerne vil bære fram presidentkandidater som ser dette.