På papiret kan en reduksjon av antall politidistrikter fra 54 til 28 og av antallet domssogn fra 87 til 63 virke relativt drastisk. Men i virkelighetens verden står vi overfor en heller skånsom reform som i stor grad tilpasser politi— og domstolsorganiseringen til samfunnsutviklingen.Og når reformen av politidistriktene begrunnes med at den skal bidra til å få flere polititjenestemenn vekk fra skrivebordene og ut på gatene, er det bare distriktspolitiske særinteresser som vil kunne mobiliseres som motargumenter. Heller ikke slike argumenter synes å bli aktivisert i noe omfang når det gjelder de lokale virkninger av reformene for Agder-fylkene. Den eneste kommunen som kan ha grunn til å føle seg overkjørt, er Mandal som mister både en politimester og en sorenskriver dersom regjeringens forslag blir fulgt opp. Men her er det mer tale om symbolske funksjoner enn tap av arbeidsplasser.Selv om politireformen virker mest drastisk, er det domstolsreformen som vil ha de største virkninger når det gjelder å bedre rettssikkerheten til folk flest. Det tidkrevende tinglysingsarbeidet er foreslått fjernet fra byretten og sorenskriverkontoret, et tiltak som alene vil bidra til å effektivisere domsarbeidet i rettsvesenets førsteinstans. I tillegg til dette foreslås flere sorenskriverkontorer slått sammen til én domstol. For Agders vedkommende ender det opp med én domstol i Arendal, én i Kristiansand og én i Farsund.Dette vil styrke rettssikkerheten på flere måter, ikke minst ved at dommerne i rettsvesenets førsteinstans vil arbeide i et større juridisk miljø som man kan støtte seg til ved behandlingen av juridisk kompliserte saker.Det er dessverre et faktum at mange herredsrettsdommer som er blitt omgjort av lagmannsretten har vært basert på dårlig juridisk håndverk eller skjønn. Enkelte saker som bringes inn for herredsrettene kan også gjelde juridiske problemstillinger som sorenskrivere eller dommerfullmektiger bare stifter bekjentskap med én gang i sin dommerkarriere.Det kan også være en fordel at det er en viss avstand mellom partene og de legdommere som skal dømme dem. Selv om vårt rettssystems bruk av legdommere er begrunnet i at vi skal dømmes av likemenn og -kvinner, vil nærheten til de personer som står for retten kunne virke avledende på den lovforståelse som skal legges til grunn.Et eksempel på dette synes å være dommen fra Alta herredsrett, hvor prestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen i fjor ble frikjent i den avskjedssaken som staten reiste mot dem. De to meddommerne stemte for full frifinnelse, mens fagdommeren gikk inn for avskjedigelse. Før helgen falt dommen i Hålogaland lagmannsrett hvor de to prestene ble fradømt sine embeter av en enstemmig lagmannsrett.Det er derfor grunn til å tro at domstolsreformen vil bidra til å fremme en bedre kvalitet på dommene fra norske underretter, til beste for rettssikkerheten.