Det hele startet med den mye omtalte transportetappen fra Mandal i mars 2010, da den første av de fire båtene, Sollifjell, ikke klarte sjøen utenfor Møre og Romsdal. Det ble solid hull i skroget, krangling om ansvar, forsinkelser og ikke minst et omdømmetap som Båtservice skal slite med lenge.
Da båtene etter hvert kom i drift på ruten mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad, ble de raskt gjenstand for både folkevittighet og medieomtale – det siste i et omfang som minner om vår egen dekning av striden mellom Fjord Line og Kristiansand havn. I en landsdel med tradisjon for friskt språk, ble hurtigbåtene fra Mandal karakterisert som isoporkasser som ikke klarer å legge til kai i svak sommervind, det ble klaget på motorhavarier og manglende evne til å tåle selv en liten støyt ved værutsatte kaianlegg.
Så lyder enkelte røster som hevder at problemet er at folk er vant til større båter med mer omfattende komfort, eksemplifisert ved tilgang på vafler og omelett om bord. Og ikke minst hører det med til historien at Boreal Tranport Nords oppdragsgiver, Troms fylkeskommune, har ønsket båter som er rimeligere i drift og mer miljøvennlige enn de som lenge har operert på de aktuelle strekningene.
24. august avholder Troms fylkesting møte i Tromsø med hurtigbåtene som eneste sak på kartet. Sterke krefter arbeider for at fylkeskommunen må si opp avtalen med Boreal Transport Nord. Stig Solheim, daglig leder i selskapet, sier til Harstad Tidende at han ikke ser bort fra at nettopp det kan komme til å skje.
Sies kontrakten virkelig opp, ligger det an til ytterligere forverring av forholdet mellom Båtservice Mandal og kunden Boreal Transport Nord. Ventelig vil Boreal kreve at Båtservice tar båtene i retur.
Det vil i så fall være dramatisk for Båtservice Mandal og bedriftens rundt 70 ansatte. Leveransen har allerede vært en så stor økonomisk belastning for verftet at mesterparten av egenkapitalen er gått tapt. Bedriften tåler ikke et nytt, stort underskudd.