I løpet av de siste ti årene har formuesskatten vært et yndet diskusjonstema. De borgerlige partiene har gjentatte ganger hevdet at formuesskatten bør fjernes, særlig i forkant av stortingsvalgene. Når valgene er over, har den debatten stilnet. Fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) hører en stort sett ikke en lyd.

Debatten som har foregått, oppleves unyansert. Årsaken til det er at det ikke er blitt skilt mellom privat formue, som bankinnskudd, verdi på hytter/hus, og formue i form av virksomhetsformue.

At den private formuen beskattes, er uproblematisk å akseptere. Det som derimot er vanskelig å forstå, er at virksomhetsformue skal beskattes på lik linje med privat formue. Virksomhetsformue representerer verdier i en virksomhet. Det vil si verdier som privatpersoner har valgt å nytte til drift av en virksomhet, i stedet for til eget forbruk. Det er en vesentlig forskjell på den formuen skatteytere har som privatpersoner og den formuen de har som eier av en virksomhet eller et privat aksjeselskap.

For å illustrere dette kan en tenke seg at en person etablerer en barnehage, fordi det er dårlig barnehagedekning der vedkommende bor. Det blir stiftet et aksjeselskap, bygget en barnehage og tilsatt nødvendig personell. Innkjøp for å drifte barnehangen på en forskriftsmessig måte blir foretatt.

For at dette skal la seg gjennomføre må personen benytte private midler, og det kan innebære at vedkommende må avstå fra privat forbruk for å få realisert etableringen av barnehagen. Dersom målet er å skaffe enda flere barnehageplasser, må aksjeselskapet gå med overskudd. Det må bygges opp en forsvarlig egenkapital slik aksjeloven foreskriver. Dette er viktig for å trygge arbeidsplassene for de ansatte, sikre at de kan få utbetalt sin månedslønn og at leverandører og andre skal få betalt for de tjenester de leverer til barnehagen.

Personen i eksempelet har anbrakt private midler i aksjeselskapet for å drive barnehagen. Det er den formuen som bygges opp i aksjeselskapet, i dette eksempelet i barnehageselskapet, som vil være virksomhetsformuen.

Det første spørsmål vil være om det er fornuftig, i lys av et samfunnsperspektiv, å ilegge denne personen formuesskatt. Burde ikke en som avstår fra å nytte midler til privat forbruk heller premieres enn å straffes, i form av å ilegges formuesskatt?

Til tross for politikernes symboldebatt i forkant av stortingsvalgene, har utviklingen de siste årene resultert i skatteøkning på virksomhetsformue, som er vesentlig høyere enn på privat formue. Personen som brukte sparepengene på å realisere barnehagen beskattes hardere enn om pengene hadde vært brukt til for eksempel hyttekjøp, boligkjøp eller annet privat forbruk. Årsaken til skatteøkningen er at grunnlaget for beregning av formuesskatt på aksjer i private aksjeselskaper, er minst tredoblet i løpet av noen få år.

Dette har skjedd uten protester fra politikere og NHO. Det kan virke som at venstresiden har gjennomført smarte regelendringer uten at høyresiden og NHO har evnet å se konsekvensene av endringene. Høyre evner å hyle at formuesskatten må vekk i unyanserte debatter, men greier ikke å forstå konsekvensen av kompliserte regelendringer. Så skjer det som skjer, venstresiden får det som den vil.

Grunnlaget for beregning av aksjonærens ligningsverdi på aksjer i aksjeselskap er økt fra 30 % til 100 % av virksomhetsformuen i selskapet i løpet av noen få år. Derved er grunnlaget utvidet til også å omfatte det den norske stat eier, nemlig latent skatt på eventuelt utbytte. I dag må aksjonærene betale formuesskatt av verdier de ikke eier, verdier som over tid tilhører den norske stat, den latente skatten på eventuelt utbytte. Aksjeeier må betale minst 28 % skatt til den norske stat av alt han fører over fra aksjeselskap til sin private lommebok.

Et mikroaksjeselskap, som en middels stor barnehage kan være, har for eksempel opparbeidet en nettoformue på 10 millioner kroner. Av denne formuen tilhører 7,2 millioner (72 %) aksjeeier, mens resterende 2,8 (28 %) tilhører den norske stat. Aksjeeier må betale formuesskatt av 10 millioner, altså egen formue og statens formue.

I dette tilfellet betaler han en årlig formuesskatt på 30.800 kroner på formue han ikke eier og heller ikke kommer til å eie, nemlig de 2,8 millionene som tilhører den norske stat. I tillegg betaler han en årlig formuesskatt på 79.200 kroner av den resterende formue på 7,2 millioner. Den formue han avstår fra å nytte til privat forbruk, som for eksempel til hyttekjøp, boligkjøp eller annet forbruk. Aksjeeier må årlig betale hele formuesskatten, 110.000 kroner. Dette er en skatt aksjeeier må betale av beskattede sparepenger.

At barnehageeier skal betale formuesskatt på verdier han ikke eier, 2,8 millioner (28 %) som tilhører den norske stat, er vanskelig å forstå. At han skal betale formuesskatt av de resterende 7,2 millionene (72 %) er heller ikke til å forstå. Dette må bygge på forutsetningen at han kan overføre denne formuesmassen til si egen lommebok. Den sørgelige konsekvensen av dette ville være at barnehagen måtte legges ned. Arbeidsplassene og barnehageplassene ville derved forsvinne.

Aksjeloven setter, under forutsetningen om fortsatt drift, en stopper for aksjeeiers kapitaluttak i og med at aksjeloven krever at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, barnehagedriften.

Til slutt vil jeg stille følgende spørsmål:

Hvorfor skal barnehageeieren betale skatt av verdier som tilhører den norske stat?

Hvorfor skal barnehageeieren betale skatt av midler vedkommende har avstått fra å bruke til privat forbruk?

Hvorfor skal aksjeeier betale skatt av formue av verdier som han ikke kan overføre til engen lommebok på grunn av at aksjeloven setter stopper for det?

Jeg imøteser deres vel begrunnede svar.

Artikkelforfatteren har sendt saken til partienes stortingsgrupper ved Helga Pedersen (Ap), Martin Kolberg (Ap), Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Dagfinn Høybråten (KrF), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Heikki Holmås (SV) og Trine Skei Grande (V) – og til finanskomiteen ved Torgeir Micaelsen. Også NHO ved John G. Bernander og Kåre Verpe har mottatt kopi.