Finnes det norske verdier?

Etiske verdier er grunnlag for praktisk handling, men de tilhører ikke et folk og en nasjon til forskjell fra alle andre. De fleste demokratiske land deler de samme verdier. Verdier som menneskets absolutte ukrenkelighet, likeverd, frihet og brorskap finnes uttrykt i menneskerettighetene, men har en lang tradisjon tilbake til antikken.

Flere har sagt at norske verdier er kristne verdier. Men er de kristne verdier norske? Kristendommen er importert til Norge utenfra, katolisismen fra Roma og lutherdommen fra Tyskland. De fleste frikirker har sitt opphav i England eller USA. Bibelen er som helhet skrevet av jødiske forfattere, og de fleste kristne verdier har sitt opphav i jødiske verdier. Hvis vi skulle sagt at noen religiøse verdier var norske/nordiske, måtte vi heller gå til den norrøne religion, som praktiserte æresdrap, som hadde en skam/skyld-kultur hvor krig og blodhevn ble sett som en nødvendighet. I den grad Norge er preget av kristne verdier, er dette noe som binder oss sammen med andre land og kulturer mer enn det skiller oss fra dem. Kristendommen var gammel i Europa før den kom hit til Norge. Kristendommen og dets verdier er importerte verdier.

Hvordan disse verdiene tolkes og praktiseres, er ulikt i forskjellige land og verdensdeler. Det er nok å reise over grensen til Sverige og Danmark for å finne ut at «slik gjør vi det ikke i Norge». En amerikaner og en nordmann vil ikke nødvendigvis tolke verdiene «frihet» og «likhet» på samme måte. Allerede på 1700-tallet observerte franskmannen de Toqueville at frihet var så viktig i USA at det gikk ut over likheten. I Østen tolkes forholdet mellom rettigheter og plikter annerledes enn i Vesten. I Kina vil hensynet til det kollektive gode ofte settes over individets rettigheter, mens i Europa vil individets rettigheter som regel være viktigst.

Det går an å definere norske verdier på en måte som ekskluderer innvandrere som bor her i landet. Men det er også mulig å definere norske verdier på en måte som inkluderer nordmenn som har sin bakgrunn i andre kulturer og religioner. Når betegnelsen «statens offentlige religion» tas ut av Grunnlovens § 2 vil den tidligere statskirkeordningen bli erstattet av en verdiparagraf som inneholder en særskilt henvisning til kristne og humanistiske verdier. Tanken bak er nok å markere hva som har vært med å påvirke og prege norsk kultur, men det ville ha vært mer fremtidsrettet å henvise til menneskerettighetenes verdier som er samlende for alle norske borgere, uavhengig av religion, livssyn og opprinnelsesland. For verken kristendommen eller humanismen har monopol på de gode verdier, og verken kristendommen eller humanismen er spesielt norsk.

Kronprins Haakon Magnus brukte uttrykket «nordmenn av alle etnisiteter» i et intervju, og det kan være et godt begrep å bruke for å markere at nordmenn har forskjellig etnisk bakgrunn. Hva er det viktigste kjennetegn for norskhet? I Norge har vi ofte forbundet norskhet med avstamning, dvs. om noen har foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som er født og oppvokst i Norge. En lignende tenkning finnes i Tyskland, som legger vekten på blodsbånd og avstamning som det grunnleggende ved å være tysk. De mange tyrkere som har innvandret blir omtalt som «gjestearbeider», selv om mange av dem har nå har barnebarn født i Tyskland. I Frankrike er det viktigste kjennetegn på franskhet at en person er statsborger og lojal mot den franske grunnlov, ikke hvilket land personen eller hennes formødre er født i.

I Norge blir begrepet «innvandrer» statistisk sett brukt om mennesker som faktisk har innvandret til Norge, men til dels også om barn av foreldre som har innvandret, selv om barna er født her i Norge. Disse kalles andre generasjons innvandrere. Innvandrerstatistikken i Norge omfatter derfor også mange mennesker som aldri har bodd andre steder i Norge. I Sverige brukes begrepet «innvandrer» statistisk sett kun om de mennesker som faktisk har innvandret, ikke om deres barn. I USA er flertallet av innbyggerne innvandrere eller etterkommere etter innvandrere. Derfor er det ikke overraskende at det er borgerskapet og lojaliteten til landets grunnlov som er kjennetegnet på en amerikaner, ikke hudfargen eller religionen.

I tiden etter terroren har mange mennesker sagt og tenkt at: jeg er stolt over å tilhøre et land og folk som møter hat og brutalitet med demokrati, åpenhet og omsorg. Og vi kjenner at det finnes noe som er «norsk», noe som skiller oss fra andre land og folk. Selv om våre verdier er importert utenfra, finnes det en kombinasjon av verdier og tolkningen av disse som utgjør «det norske». Når vi fremhever frihet, sier vi samtidig at ufrihet ikke er et gode. Når vi fremhever likeverd, sier vi samtidig at forskjellsbehandling er uakseptabelt. Verdien likhet kan innebære det gode at alle stiller likt når det gjelder sjansen til utdanning og jobb, men likhet kan også bli en tvangstrøye hvis det fortolkes slik at alle skal være like. Derfor innebærer våre verdier og tolkningen av dem at vi vil avvise diskriminering av mennesker, uavhengig om denne skjer med politisk eller religiøs begrunnelse.

Morderen, ugjerningsmannen, var norsk, både ut fra avstamning og ut fra borgerskap. Hans verdier var nasjonalistiske på en negativ måte, på en måte som utestengte mange som hører til vår nasjon. Ugjerningen kom fra en som hadde misforstått hva norske verdier er, men responsen viste at nordmenn fra mange ulike etnisiteter sto sammen for å vise at det er fullt mulig også i Norge å leve sammen på tvers av ulik bakgrunn, religion og utseende.