Det norske strømforbruket er høyt. Ikke bare belaster det miljøet, men det utgjør også en betydelig kostnad for norske familier. En norsk snitthusholdning bruker 17.000 kilowattimer i året. Tilsvarende husholdninger i Sverige bruker under 10.000 kWh.
Det er mange grunner til det, men en viktig grunn er at mange ikke vet så mye om strøm og om forbruket sitt. Og det lille man vet, er basert på to gamle myter: I Norge er vi overbevist om at strømmen vi kjøper er ren og miljøvennlig. Vi er også overbevist om at det å bruke mindre av strøm er vanskelig, dyrt og betyr lavere komfort. Dette er myter som må sprenges.
Myte nr. 1: Strømmen er ren
Faktum er at strømmen som nordmenn flest kjøper, er skitten og klimaforurensende. Riktignok produserer Norge store mengder helt ren, klimavennlig og fornybar strøm. Men den attraktive rene elektrisiteten forsvinner ut av landet, til det europeiske kraftmarkedet.
Som et tiltak for å få møte etterspørselen etter mer ren fornybar strøm, selges det i det europeiske markedet strøm med garantier; at akkurat den strømmen du kjøper, er produsert fra en fornybar kilde, og ikke forårsaker klimautslipp. En stor andel av disse garantiene kommer fra norske vannkraftprodusenter.
Siden vi har solgt den rene energien til Europa, ender vi nordmenn opp med å bruke strøm fra Europas småskitne energimiks – dersom vi ikke kjøper strøm som er garantert ren og fornybar.
Dette har norsk kraftbransje og norske myndigheter «glemt» å fortelle norske forbrukere. Det betyr at i 2010 var 72 prosent av all strøm solgt i Norge like skitten som den europeiske. Hva betyr det for miljøbelastningen fra en gjennomsnittlig norsk husholdning med et vanlig strømabonnement?
Basert på norske myndigheters tall for 2010 er klimagassutslippene fra en slik husholdning (med vanlig strøm) 4,5 tonn co2 i året. Det er nesten like mye som 3 biler slipper ut ved vanlig bruk i ett år!
Hvis alle norske husholdninger kjøper skitten strøm, representerer det klimautslipp tilsvarende cirka 13,5 millioner tonn Co2, som er omtrent det samme som petroleumssektorens utslipp. Det er mer enn en firedel av Norges offisielle klimautslipp. Så et miljøgrep som alle forbrukere enkelt og billig kan gjøre, er å kreve at strømmen de kjøper, er garantert ren og fornybar.
Myte nr. 2: Det er vanskelig å spare strøm
Og så til den andre myten; Det er vanskelig å spare strøm i Norge.
Det er feil! Det er mulig å redusere strømbruken med 20 % i snitt hos gjennomsnittsfamilien, uten at de merker det på annet enn lommeboka.
Dette kan skje gjennom mange små justeringer, der enkel teknologi nå både kan gjøre strømsparing enklere og, ja, faktisk morsomt.
For en gjennomsnittlig bolig som bruker 17.000 kWh i året er det mye å spare på å redusere strømforbruket. Strømprisen består av kraftpris, nettleie og avgifter og er over tid i snitt cirka 1 krone/kWh. Det betyr 17.000 kroner i året i strømregninger. Reduserer du energiforbruket med 20 %, kan du spare cirka 3400 i året. Moderne teknologi gjør det mulig å overvåke og styre strømforbruket, og for mange er det med enkle grep mulig og ta styring over eget strømforbruk og redusere det med 20 % uten store grep eller investeringer.
Hvis alle norske husholdninger tok styring over energibruken sin og over noen år reduserte det med 20 %, ville det utgjøre over 7 milliarder kWh. Det er nok strøm til at all norsk veitransport kunne skjedd med elbiler.
Norske husholdninger ville spare cirka 7 mrd. kroner, og spare miljøet for 2,7 millioner tonn co2, gitt samme strømmiks som for 2010. I møtet med verdens klima— og miljøutfordringer er det lett å tenke at min innsats ikke monner. Men det er hos den enkelte at all endring begynner. Og det kan være både moro og lønnsomt!