Selv om skipsfarten er blitt svekket de siste årene, er den fremdeles den største eksportnæringen etter olje og gass. At norsk skipsfart er viktig for norsk økonomi og næringsliv, tar også regjeringen hensyn til. I skipsfartsmeldingen næringsminister Ansgar Gabrielsen har lagt fram, går regjeringen mye lenger enn før i å innrømme at det må spesielle tiltak til for å sikre skipsfarten en fremtid i Norge. De norske maritime bedriftene er ettertraktet. Det fører til både oppkjøp og utflytting. I 10-årsperioden 1994-2003 ble 42 norske maritime bedrifter kjøpt av utenlandske eiere. Til sammenligning ble 20 danske, nederlandske og tyske maritime bedrifter kjøpt opp av utlendinger i samme periode. Hovedårsaken er at rammebetingelsene for næringen her hjemme er for dårlige sammenlignet med de fleste andre land. Ønsker vi å beholde maritim næring, kan ikke rammebetingelsene være vesentlig dårligere enn hos konkurrentene, selv om skipsfarten får skattefordeler ingen andre eksportnæringer har. I Norges Rederiforbund blir skipsfartsmeldingen godt mottatt. Ikke minst ser forbundet det som positivt at regjeringen har ambisjoner om å sikre norske rederier europeiske skattevilkår. Slik er rederne blitt hørt på regjeringsnivå om at skipsfarten er en sterkt konkurranseutsatt næring. Skipsfartsmeldingen beskriver den styrken maritim virksomhet har både når det gjelder høy kompetanse, spesialisering og et bredt faglig miljø. Dette er viktig å ta vare på og utvikle. Da er det ikke til å komme utenom at norske rederier og sjøfolk må ha et skatte— og avgiftsregime som er konkurransedyktig. I stedet for å true med utflagging og nedbygging, kan de maritime næringene nå samle seg om å satse på vekst med utgangspunkt i Norge. Regjeringen har strukket seg langt i skipsfartsmeldingen i å komme kravene fra maritime næringer i møte. Det ligger en betydelig subsidiering i forslagene, men slik er situasjonen også for andre kystnasjoner i Europa. Alle satser sterkt på maritim sektor. Norge er det største europeiske skipsfartslandet, og også det rikeste, og det ville være en forsømmelse om myndighetene satt stille og så på at konkurrentene ekspanderer på vår bekostning, fordi rammevilkårene er så mye bedre. Men det må ikke bli slik at Norge blir en pådriver i å gi den utsatte næringen stadig nye særvilkår. For ferjerederier i internasjonal fart vil den nåværende nettolønnsordningen videreføres ut 2005. Etter det åpner regjeringen for at også denne delen av flåten kan bli omfattet av NIS. Det kan bety at mange nordmenn blir erstattet med billigere arbeidskraft fra Asia. Dette kan bli et av stridsspørsmålene når skipsfartsmeldingen behandles i Stortinget før sommerferien.