Enkelte av de drapsdømte i Orderud-saken har i etterkant av dommene fått disponert sendeflater og spaltemetere for å prosedere sakene sine på nytt. Og i disse dager fremstilles de to tiltalte i Finance Credit-saken som naive bondegutter som nærmest er blitt lokket til å gjøre dumheter.Vi tilkjenner enhver kriminell retten til å la offentligheten få del deres oppfatninger av virkeligheten. Men dersom mediene skal fylle sin samfunnskritiske rolle, bør slike reportasjer også ledsages av kritiske spørsmål fra informerte journalister, på vegne av lytterne, leserne og seerne. I motsatt fall spiller mediene mikrofonstativets rolle. Og det er en rolle redaktører og journalister vil ha seg frabedt i alle andre sammenhenger.Derfor er det patetisk å lese og lytte til Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersens ukorrigerte og ukommenterte fremstilling av dem selv som ærlige mennesker som nok dessverre hadde vært dumme og drevet litt «dårlig butikk» de siste årene. «Alle kan gjøre feil,» sier Torgeir Stensrud.Vi taler om to personer som er siktet for grovt bedrageri i norgeshistoriens største finansskandale, hvor 1,3 milliarder kroner er rotet bort. Det må i hvert fall virke provoserende på de 150 ansatte i Finance Credit som mister jobbene sine og de 1000 forretningsklientene som taper store penger på skandalen.For disse to finansakrobatene har verken drevet «vanlig butikk» eller «vanlige forretninger». I hvert fall en av dem har allerede erkjent straffskyld for grovt bedrageri som omfatter regnskapsjuks i stor stil. At vårt viktigste etermedium, NRK, ukritisk lar de to siktede slippe til med sine etiske solskinnshistorier, er derfor også et spørsmål om medieetikk. Ikke minst sett på bakgrunn av at Stensrud og Kristoffersen i fjor forsøkte å kneble den kritiske journalistikken rettet mot dem selv og selskapet Finance Credit ved å prøve å kjøpe opp journalisten i bladet Kapital, som var den første som rettet et kritisk søkelys mot dem.Det viser at de to herrene har et bevisst og velutviklet forhold til mediemanipulasjon, hvilket burde gi norske medier all grunn til å være ekstra aktsomme når de på nytt nærmer seg mediene.