Hele toppmøtet endte i oppbrudd og misstemning, totalt blottet for den samstemthet man hadde sett fram mot.Hensikten med toppmøtet var å få sydd sammen en ny traktat der man skulle samordne mange av de tidligere EU-traktater. Det som kom til å velte toppmøtet, var at man ikke klarte å bli enige om nye stemmevektsregler. Enklere sagt betyr det hvordan kjøttvekta, folketallet, i de ulike land skal slå ut ved avstemning i EU. Spania og Polen nektet plent å gi avkall på den favorisering som de nyter godt av etter dagens regler.Selv om disse reglene ikke skal gjelde før fra 2009, er det et tilbakeslag for EU at man ikke klarte å bli enig. Tilbakeslag av denne typen har man hatt mange ganger før, uten at det har fått de dramatiske konsekvenser. Og den uenigheten man nå opplever angår heller ikke utvidelsen av unionen fra 1. mai neste år. De ti nye medlemslandene vil finne sin plass i EU, sammen med de 15 nåværende medlemsland, upåvirket av helgens fiasko i Brussel. Et faktum det er all grunn til å ha klart for seg i den ståhei som virvles opp.Dette er likevel en påminnelse om at tett samarbeid mellom et økende antall land, er en krevende affære. Det fordrer både kløkt og forstand dersom man skal lykkes. Selv om det neppe er riktig å fordele skyld og ansvar for at traktatsforhandlingene havarerte, er det likevel mye som tyder på at Italias statsminister, Silvio Berlusconi, må bære en vesentlig del av ansvaret. Som leder for EU dette halvåret har han neppe hatt noen heldig hånd om denne prosessen. Når et toppmøte har kjørt seg fast i politiske og tekniske floker om hvordan man skal vekte stemmer, hører det ingen steder hjemme å oppfordrer statsledere, utenriksminister og diplomater til heller å begynne å snakke om kvinnfolk og fotball. Berlusconi mangler nok både de vyer og evner til politisk håndverk som var varemerket til dem som i sin tid skapte Kull— og stålunionen. Det samarbeidet som ledet fram til dagens integrasjon i Europa. Med billig bajaseri kommer man til kort i en slik sammenheng.Trolig har lederen for Stortingets utenrikskomité, Thorbjørn Jagland, rett når han i en kommentar uttrykker tro på at arbeidet med EUs nye traktat raskt kommer på sporet igjen, straks man får en ny leder. Allerede fra nyttår overtar Irland lederskapet i EU. Og ikke minst sett fra et norsk ståsted vil det være ønskelig om så skjer. For i det utkastet til traktat som man ikke klarte å bli enig om i helgen, ligger også formularet om at det skal bli mulig å melde seg ut av unionen. Det er noe norske EU-motstandere har etterlyst i flere tiår. Endelig ser det ut til at de kan få den suttekluten de så sårt har savnet.