Fremtidens reiseliv vil få en ny og utfordrende kunde; helseturisten. Og et nytt stort forretningsområde. To-tre måneders intens sommerdrift som i dag preger mye av reiselivsnæringen gir ingen bærekraftig næringsutvikling. Hvordan finner vi markeder som underbygger helårsdrift for reiselivet?

Ett av svarene er utvikling av tilbud innen helse— og velværeturisme. Helseturisten er fri til å reise utenom de travle turistsesongene. Derfor blir helseturisme viktig. Sørlandet med mye fysiologisk og medisinsk kompetanse og sin nærhet til de store kontinentale markeder for helseturisme har et stort potensial til å bygge næring basert på helsebehovet. Man kan tenke seg at en destinasjon som for eksempel Hovden må ligge særdeles godt an her. Vår reiselivspolitikk har ikke helt innsett fenomenet helseturisme. Men vær sikker på at det blir viktig i årene som kommer.

Motiv for å beskytte helsen øker med alderen. Men stadig flere unge mennesker tar også helsen på alvor. Og helse blir mer og mer i fokus når ferieopphold og reisemål skal besluttes. Fremtidsforskere i Tyskland sier at den psykososiale sunnhet, wellness, fitness, miljø og bioteknologi vil bli den økonomiske motor i den konjunktursyklus vi er inne i nå og de neste 40-60 år. Opp mot 70 % av den tyske befolkning anser det som spesielt viktig å gjøre noe for å styrke helsen. Næringer med stort potensial for sysselsetting og verdiskaping vil vokse fram innenfor sunnhetstjenester og sosialtjenester. Helseturisme vil være en slik næring.

Det er rimelig å anta at deler av vår eksisterende reiselivsnæring ligger godt posisjonert for å kunne gå inn i dette nye helse marked. Vakker natur, klima, kultur er viktige opplevelsesrammer for tilbud av kompetansekrevende sunnhetstjenester. I reiselivet er det stort sett skilt mellom fritidsreiser og yrkesreiser. En tredje kategori – helsereiser – er på vei. Helseturisme er reiser hvor bedring av helsetilstand er målet for kunden. Men hva er helseturismens innhold?

Tysk faglitteratur er den mest rikholdige om temaet helseturisme, eller sunnhetsturisme («Gesundheitstourismus»), som kanskje er en bedre betegnelse. Den deles gjerne inn i tre kategorier: Kuropphold, rehabilitering og velvære (wellness). Kuropphold er basert på legehenvisning og reglementert for eksempel gjennom en leges kurplan. Rehabilitering er også basert på legehenvisning, men sterkt reglementert gjennom trygdesystemet. Velvære har basis i egenmotivering og egenfinansiering (ikke legehenvisning) og er et høydynamisk ureglementert område.

Velværeområdet, eller det som ofte omtales som «wellness», har et upresist innhold og er fremmed for skolemedisin. Begrepet er ikke beskyttet. Det har skapt en inflatorisk bruk som gir problemer i forhold til produktutvikling, markedsføring og kvalitetskontroll. Hittil har helseturismen gjerne siktet mot velværeområdet. Velvære eller «wellness» skal ideelt tilby harmoni for kropp, ånd og sjel gjennom avspenning, sunn ernæring, åndelig aktivitet og fysisk aktivitet.

Skjønnhetspleie og Østens terapi inngår ofte i velværekonsepter. Begrepet SPA – «sanus per aquam», eller sunnhet gjennom vann – anvendes ofte i Skandinavia istedenfor «velvære» eller «wellness». Men kuropphold og rehabilitering har som de to andre pilarene i helseturismen stort potensial for verdiskaping gjennom innovasjon og produktutvikling.

Helseturisme forstått som sunnhetsturisme har en lang forhistorie som næring i sentraleuropa og alpeområdet og får stadig økt oppmerksomhet. Navn som Karlsbad, Baden Baden og Bad Gastein forteller sitt om historien. Bismarck innførte i 1884 en lov hvor arbeidstakere har krav på kuropphold («Recht auf Kur»). Tradisjon har gjort at disse landområdene er førende i tenkning om utvikling av helseturisme.

For oss vil det være en utfordring å sette et moderne helseunderskudd inn i en sammenheng hvor store reiselivsmotiverte investeringer kan nyttiggjøres på en ny arena i tillegg til fritids- og yrkesreiser. En spennende oppgave ligger i å etablere partnerskap mellom privat næring og offentlig helsevesen. Helseturismen vil være viktig for reiselivsnæringen av følgende grunner:

– Helseturisme representerer en av de mest intensive former for turisme når det gjelder verdiskaping og kompetansekrav. Styrking av verdiskapingen i norsk reiselivsnæring henger nært sammen med overgang fra rent naturbaserte produkter til utvikling av kunnskapsbaserte tilbud som det helseturismen representerer.

– Helsegjesten er en god kunde. Eksempelvis viser en tysk undersøkelse at velværegjesten har 60 % høyere forbruk enn gjennomsnittsgjesten og er sannsynligvis lite konjunkturfølsom. Men helseturismen innebærer krevende tilpasninger til den enkelte kunde. Helsegjesten er interessert i resultat og bekreftelse på en fysisk eller mental forbedring. Velværesegmentet vokser med 10 % årlig. I de siste ti årene er eksempelvis antallet hoteller i Østerrike som tilbyr profesjonelle velværeopphold blitt tidoblet til over ett tusen.

– Helseturisme kan tilbys gjennom hoteller, i tillegg til kuranlegg, rehabiliteringsanlegg og medisinske klinikker. Hotellanlegg utenfor de større byene har et gjennomsnittsbelegg på 30-40 %. Mer enn 20.000 hotellrom er ledig hver dag. Av Norges arbeidsstyrke er 5,5 % til enhver tid legemeldt syk, dvs. over 100.000 personer. Kanskje kunne vi redusere disse tapte 24 millioner dagsverk noe ved at NAV, helseinstitusjoner og hotellnæringen kunne ta i bruk noen av de ledige hotellsengene som i alle fall står der, til enkle behandlinger og oppholdskonsepter med medisinske og kurative elementer. Et partnerskap mellom det private og offentlige er nærliggende.

– Reiselivsnæringen trenger markeder som bidrar til helårsdrift. Helseturismen er der med behov hele året. Helårsdrift er en forutsetning for at reiselivsnæringen skal bli en næring som tiltrekker seg de dyktige kreative medarbeidere og bidrar til å bygge gode lokalsamfunn.

Selv om vår reiselivspolitikk ikke har tatt opp helseturisme som noe satsingsområde ennå er Valdres og Beitostølen godt i gang. Der samler man kreftene på Beitostølen og i Valdres Næringshage og vil gå meget profesjonelt inn i helseturismen og utvikling og merkebygging av helseklyngen – «Valdres Helse». Nordisk Innovasjonssenter har nettopp bevilget finansiering til et felles nordisk forskningsprosjekt om «Nordic Wellbeing» med kundefokus på det store kontinentale marked og en nordisk modell for sunnhetsturisme. Valdres og spesielt Beitostølen blir et laboratorium også her. Eventuelt vil Hovden i Setesdal også kunne komme med som en del av prosjektet.