Alle vet det. Og alle sier det på to— og tremannshånd. Men ingen ansvarlig politiker i Europa tør si det høyt: USA som stat og samfunn er en permanent trussel mot fred og stabilitet i verden. Men i stedet for å si fra kommer det ulne kompromisser og lodne uttalelser fra EU- og Nato-møter. På merkelig vis er det forstått som spesielt ansvarlig å ikke si som sant er, når det gjelder USA. Men Europas unnfallenhet overfor USA fører til at verdensøkonomien nå ryster i sine grunnvoller, og at det drepes i demokratiets og frihetens navn både i Irak og Afghanistan.
Det er snart tjue år siden muren falt. Da var det noen som trodde at Pax Americana endelig var etablert. Men siden høsten 1989 har USA med lydig følge av Europa satt fyr på Balkan, For-India, Midtøsten og nå sist Kaukasus. Nå er det bare Baltikum som mangler.
Naturligvis kan ikke alt forklares med USAs ondskap og dumskap. Men ved hver eneste korsvei har europeiske stemmer forsiktig prøvd å dempe USA. Møter i Nato har vært holdt. Og noen ganger har en greid å dempe USAs aktivisme. Men det har likevel endt med krig i Afghanistan og Irak og med Nato-medlemskap for hele rekken av gamle russiske satellitter. Vi har fått utplassering av rakettskjold. Og ingen protesterer mot USAs alenegang i klimapolitikken eller deres forakt for den internasjonale rettsorden. Og hele verden har vært med på å finansiere USAs herjinger.
Alle har sett og visst at landet har kjørt med underskudd på både betalingsbalansen med utlandet og på statsbudsjettet. Og alle vet at det ikke går i lengden. USA med resten av verden på slep har styrt etter den gamle strofen til den svenske trubaduren Ernst Rolf: «Det går så lenge det går, och sänn går det inte als.» Alle har gitt lån for å dekke underskuddet, fordi tilliten til USA og dollar er av religiøs art og hinsides kjensgjerninger og nøkterne overveielser.
Det norske oljefondet er bare en av de mange gavmilde. Kina har gitt lån. Og Russland. Samt alle mer eller mindre obskure oljestater i Midtøsten. Hele verden har vært med og finansiert USAs overforbruk, kriger og annen elendighet som landet har stelt i stand. Når det gjelder Russland og Kina, kan en nesten forstå at de låner USA penger. Det er kjekt å ha penger til gode hos sin viktigste politiske motstander. Og særlig når denne motstanderen er verdens i særklasse mektigste militærmakt med 700 baser og en halv million soldater og agenter spredt ut over hele verden.
Jeg trodde nesten ikke det jeg leste her om dagen. Men det er nok sant. Det var Kina og Russland som tvang USAs myndigheter til å kjøpe opp de to store boligbankene Freddie Mac og Fannie Mae. Verdenshistorien største underfundighet, spør du meg.
Det vil nok roe seg på børsene. Men sigarføringen vil bli litt lavere. Kåre Valebrokk og den slags hyperliberalister vil nok være litt mindre kjepphøye en tid fremover. Litt flere vil forstå at en sterk stat er mer pålitelig enn markedets usynlige hånd. Og en del ting som er sagt de siste tiårene, vil mange ønske usagt.
Men dessverre tror jeg ikke det er fritt fram for en verden med demokratisk sosialisme. Til det vil for mange av de økonomiske kommandopostene forbli uberørt av de siste ukers rystelser. For paradoksalt nok vil det til slutt bli vanlige folk i hele veden som tvinges til å stille opp for å redde et system som de selv ikke er tjent med. Til slutt må nemlig det mektige USA sine utskeielser betales. Og regningen vil folk flest over hele veden få i form av høyere renter, gebyrer og skatter.
Men vil det ikke komme noe godt ut av elendigheten? Jo. Kanskje. Først og fremst vil Russland og Kina ha lært. Og de vil vite å disponere i fremtiden slik at de sikrer sine egne interesser. De vil stille krav til USA og dollaren. De vil ikke uten videre i all fremtid la dollar være verdensvalutaen. De vil fortsette å diversifisere sine valutareserver.
Men kanskje viktigst av alt er det som skjer i Latin-Amerika. En gang var dette USAs bakgård. Washington kunne herje som de ville med nesten alle stater på det amerikanske kontinentet. Fikk de ikke det valgresultatet de ønsket, så enten bombet de som de gjorde Guatemala og Nicaragua. Eller så laget de kupp som de gjorde over alt en rekke ganger. Mest kjent er mordet på og kuppet mot Allende i Chile. Men det siste tiåret har USA mistet kontrollen over Latin-Amerika. Bare de siste ukene har det skjedd to fantastiske ting.
I begynnelsen av september var det et møte i Brasilia mellom Argentinas president Fernandez de Kirchner og Brasils Lula da Silva. De ble enige om at fra nå av skal all handel mellom deres to land gjøres opp i lokal valuta, altså pesos og reales. Dollar skal ikke lenger være valutaen slik det alltid har vært.
Og i forrige uke møttes statssjefene i hele Latin-Amerika for å ta stilling til USAs forsøk på å lage kupp i Bolivia. USA prøver å få de bolivianske provinsene som produserer olje til å bryte med resten av Bolivia. For første gang har en indianer og sosialist – Evo Morales – stort flertall i landet. Og han vil ha nasjonal kontroll med Bolivias olje. Men det vil ikke USA. Og dermed organiserer de opprør. Men for første gang står nesten hele Latin-Amerika samlet. De støtter Evo Morales. Det er ikke lenger USA som styrer Latin-Amerika.
Men i Europa sitter fortsatt politikerne innelåst i sin såkalte Nato-solidaritet og i sin lydighet til EU. I begge organisasjonene har USA sine lydige vasallstater som alltid sørger for at USA kan fortsette å herje fritt med både verdensfred og verdensøkonomi.
Litt for mange sitter stille og venter på det amerikanske presidentvalget. Litt for mange tror at alt blir bra hvis Barack Obama blir valgt. Men ingen bør feste lit til en stat hvor den ene av to presidentkandidater er en krigshelt og krigsinvalid fra en krig som drepte mer enn en million vietnamesere. En skal ha respekt og omsorg for krigsinvalider. Men det å være en traumatisert krigsinvalid bør ikke i seg selv være en kvalifikasjon for å lede verdens største militærmakt. Og med Palin fra Alaska står vi overfor intet mindre enn et politisk monster. Jeg blir stiv av angst når jeg forholder seg til det hun sier og mener. Siv Jensen er et politisk kosedyr sammenlignet med Sarah Palin. Og i valget mellom Putin og Palin fremstår Putin som en sindig filantrop.
Men hva gjør Europa? Hva gjør den del av Europa som ikke er kjøpt, infiltrert eller betalt av USA, slik deler av Europa er. Våger Tyskland og Spania, Norge og Danmark å si som sant er; vår sikkerhet er ikke tjent med å fortsette som USA lydige venner. Hvem tør si høyt det alle vet; Nato som sikkerhetssystem har utspilt sin rolle. USA skaper ufred og angst i verdenssamfunnet.