Helse— og sosialetaten i Kristiansand bidrar ikke for å opprettholde Happy News eller for å utvikle Sound of Happiness. Hvorfor vil ikke beslutningstakerne gi oss de begrensede midlene vi trenger for å finansiere samarbeidsprosjektet som så tydelig bedrer dagtilbudet til byens utviklingshemmede?

«Sound of Happiness og Happy News trues av nedleggelse» er en overskrift som har preget nyhetsbildet i høst. Etter 20 års kamp i det stille, hvor kun musikken og gleden over å delta aktivt i kulturlivet har latt seg høre, var vi tvunget til å sende denne krisemeldingen. Uforutsigbarheten ble for stor.

Hvordan reagerte så media, byens borgere og politikerne?

– Flere medier tok raskt tak i saken, og formidlet den med full styrke.

– Borgerne, bedriftene og organisasjonene kjøpte vafler og lodd, ble støttemedlemmer og satte inn pengegaver på giverkonto. Hittil er det kommet inn ufattelige 1.177.000 kroner, fra 6 åringen som knuser sparebøssen og gir 21 kroner sammen med en tegning og et rørende brev, til en bedrift som helt uventet ringer og sier at 500.000 er på vei. Engasjementet har vært overveldende, og vi takker dypt og inderlig.

– Administrasjonen og politikerne i kommunen svikter fullstendig. De smiler og er positive. De gjentar det de sier i møter og festtaler, nemlig at Sound of Happiness er fantastisk bra, de vil alle ha. Det er lagt inn en økning på 0,1 millioner kroner i kulturbudsjettet for 2009, men kommunen vil ikke være med å finansiere de mer krevende dagtilbudene vi har startet i fellesskap.

Det er helt klart at Sound of Happiness har mye å bidra med, ikke minst i forhold til dagtilbudene som kom i gang høsten 2007 etter lengre tids felles planlegging med kommunen. Da den samme kommunen etter kort tid sviktet oss ved å slutte å betale, fikk vi valget mellom å stole på at penger ville komme etter hvert eller avvikle disse viktige tilbudene som betyr så mye for så mange. Med hensyn til dem som har glede av tilbudet, valgte vi å holde det gående. Vi hadde jo fått klare signaler om et tett og godt samarbeid med kommunen.

Vi er gjentatte ganger blitt fortalt at vi må satse på stykkprisfinansiering og ikke faste tilskudd, noe vi har lagt til rette for. Nå viser det seg likevel at kommunen for 2009 ikke vil kjøpe mer enn én dag i uken for 5 personer, kanskje mindre, mens det er vel kjent at det dobbelte er et minimum for å kunne opprettholde tilbudet. Det er også et mysterium hvorfor Sound of Happiness for 2008 ikke har fått sin andel av de 186.000 kronene som dagsentrene mottar for hver utviklingshemmet årlig. Dagsentrene har fått pengene, men sendt brukerne videre til oss. Vi har finansiert tilbudet et helt år i påvente av en avtale om kjøp av tjenestene vi har levert. Vi venter fortsatt.

Det er krevende å skaffe til veie 1-2 millioner kroner årlig gjennom ulike aktiviteter og egenandeler, hvorav ca. 0,5 millioner knytter seg til dagtilbudene. Med 3 utviklingshemmede i full uke, slik kommunens øverste ledelse har diskutert med frustrerte foreldre, er finansieringen sikret. Om ikke det er mulig å få til innenfor de 100 hjemlene kommunen har for dagsenterplasser, kunne kanskje politikerne øke antallet til 103, dersom det er så vanskelig eller umulig å gi et tilsvarende fast tilskudd på i overkant av 500.000 kroner direkte til Sound of Happiness for disse helse- og sosialrelaterte dagtilbudene. Det eneste vi her snakker om er at kommunen kjøper tjenestene av oss. Alt ligger til rette for det, og brukerne ønsker seg dette.

Staten overfører 500.000 kroner for hver utviklingshemmet over 18 år til kommunene. For særlig krevende personer gis det ekstra tilskudd. Totalt er det rapportert inn 315 utviklingshemmede i Kristiansand kommune. Vi ber om å få bidra til å gi noen av disse et bedre tilbud.

Det er dessverre en tendens for utviklingshemmede i Norge at integreringen går i feil retning, at medisinbruken øker, særlig bruken av beroligende midler, og ikke minst at det er få utviklingshemmede som har en jobbsituasjon hvor de er integrert i et vanlig arbeidsmiljø. Videre sier eksperter at det er for lite fokus på brukermedvirkning og selvbestemmelse. Gjennom Happy News er de utviklingshemmede konstant i kontakt med omverden, produserer interessante artikler og deltar som en naturlig del av fellesskapet. De gleder seg til å gå på jobb.

Sound of Happiness har etablert seg som et ledende miljø i Norge, og internasjonalt. Brukermedvirkning og selvbestemmelse er en naturlig og integrert del av virksomheten. Sound of Happiness har bl.a. det siste året blitt invitert inn i et nasjonalt samarbeid med Samordningsrådet, for å bli en av spydspissene i Norge i forhold til meningsfulle og inspirerende aktiviteter for utviklingshemmede. Happy News fremheves i mange sammenhenger, fordi vi har gitt utviklingshemmede opplæring som journalister og fotografer. De «ansatte» farter rundt og lager de utroligste historier som trykkes i magasinet. Brukerne utvikler seg positivt og deres nærmeste er storfornøyde. Viktigheten og behovet for å beholde dette unike tilbudet kan ikke overvurderes.

Hvorfor er det så vanskelig for kommunen å samarbeide med oss for å bedre livssituasjonen til mange utviklingshemmede? Resultatet blir betydelig mer aktive og deltakende mennesker som bidrar med sine ressurser og sin glede i samfunnet. Dette kan gjøres med beskjedne midler og enkle grep, bare man har vilje, kompetanse og legger til rette. Det er god samfunnsøkonomi å la slike kompetansemiljøer med mange frivillige utføre oppgaver som kommunen av ulike årsaker ikke klarer selv.

Enkelte politikere har gitt beskjed om at Sound of Happiness ikke må være så aktive og ambisiøse. Vi må ikke tilby så mange tjenester til så mange utviklingshemmede. Dersom vi reduserer aktivitetene, vil de vurdere å øke bevilgningene. Logikken mangler sidestykke: Hvis vi reduserer trenger vi ikke de økte bevilgningene.

Vi må nå likevel vurdere å begrense virksomheten og legge ned Happy News. Men vi spør oss:

– Hva slags samfunn ønsker vi oss egentlig?

– Hvordan forholder våre folkevalgte seg egentlig til sine medmennesker som er annerledes, de som bidrar til å skape samfunnets rikholdige flora?

– Hvor fattige kan vi tillate oss å bli?

På vegne av Happy News-redaksjonen, mer enn 100 utviklingshemmede som ukentlig driver med musikk, kor, dans og drama, 13 ansatte som utfører 6-7 årsverk, alle bidragsytere og hundrevis av frivillige som står på tidlig og sent med stor iver og glede i komiteer, råd og styre: