Afrikanske land er særlig utsatt. Ifølge en Unicef-rapport som ble lagt fram i går er behovet for nødhjelp i verden nå 17 prosent høyere enn på samme tid i fjor. I østlige og sørlige Afrika er behovet doblet på ett år. Et stort flertall av dem som rammes er kvinner og barn.
I den rike del av verden vedtar regjeringer redningspakker for dempe virkningene av den globale finanskrisen. Med ensidig fokus på våre egne økonomiske bekymringer er det lett å glemme hvilke konsekvenser krisen kan få for fattige land. Den kan føre til kutt i bistand, færre utenlandske investeringer og lavere eksport. Og konsekvensen er at antallet underernærte og sultende mennesker øker.
Norge er blant landene som jobber spesielt for at rike land ikke skal kutte i bistanden. Statsbudsjettet for inneværende år inneholder en historisk stor økning av bistanden. Etter regjeringens budsjettpresentasjon i fjor høst reagerte Fremskrittspartiet med å spørre hvordan Norge kan sende så mye bistandspenger ut av landet med en verden i finanskrise. Holdningene Frp flagger er dessverre ikke noe særnorsk fenomen.
Det store bildet internasjonalt er preget av både finanskrise og klimakrise. Selv om den sistnevnte er skjøvet i bakgrunnen de siste månedene, betyr det ikke at den er borte. Klimaendringene fører til tørke og ekstremvær som stadig mer rammer verdens produksjon av mat. Et lyspunkt er at president Barack Obama lover et helt annet engasjement fra USAs side enn forgjengeren George W. Bush for å bekjempe klimatrusselen. Det gir også grunn til optimisme foran den store klimakonferansen i København i desember.
I mellomtiden må verdens rike land innfri løftene om hjelp til fattige land – og øke bistanden betydelig – for å nå FNs tusenårsmål om fattigdomsbekjempelse. Den økonomiske uroen kan svekke dramatisk arbeidet med å halvere fattigdommen innen 2015 hvis de rike landene velger å være seg selv nok i krisetidene verden nå er inne i.