De fleste på Sørlandet kjenner nok til dem. BSV-turistene. Det er de turistene som kommer på besøk – altså Besøke-Slekt-og-Venner-turistene. De preger både landsdelens reiselivsnæring og mange sørlendingers sommerferie, men de er likevel den mest oversette kategori turister i analyser av reiselivsmarkeder. De er den glemte målgruppe.
Mange reiselivsundersøkelser måler kun kommersielle gjestedøgn, og prognoser for reiselivsnæringens omsetning baseres ofte på dette. Vi vet derfor lite om BSV-turisters atferd, til tross for at denne typen turisme er omfattende og økende. Vi vet også lite om i hvilken grad økonomiske nedgangstider gir økt omfang av BSV-turisme. I så fall trenger ikke nedgang i etterspørsel etter aktiviteter, bespisning og transport bli like stor som nedgang i etterspørsel etter kommersiell overnatting.
BSV-turismen dreier seg i stor grad om å pleie og styrke relasjoner med slekt og venner. Neglisjeringen av BSV-turistene bunner i en tro på at disse turistene har relativt liten økonomisk betydning sammenlignet med andre turister, siden de benytter seg av privat overnatting og til dels privat bespisning. I tillegg har mange antatt at man i liten grad kan påvirke BSV-turisters etterspørsel, siden deres reiser ofte er motivert av andre ønsker enn reiselivsnæringens tilbud. Så hvorfor bør Sørlandets reisemålsutviklere og reiselivsnæring likevel bry seg om dem?
For det første utgjør BSV-turisme en stor andel av Sørlandets totale turisme målt i både antall gjestedøgn og inntekt. I rapporten «Økonomiske ringvirkninger av reiselivet på Agder», produsert av Petter Dybedal ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) på oppdrag fra Aust— og Vest-Agder fylkeskommuner, beregnes det at 18 % av totale ferie- og fritidsovernattingene i Aust-Agder og 31 % i Vest-Agder i 2005 var BSV-overnattinger. Det vil si over 1,8 millioner overnattinger til sammen for Agder-fylkene. Tilsvarende andeler for hotellovernattinger i de to fylkene er henholdsvis på 6 og 15 %. Dette tilsvarer litt over 800.000 overnattinger.
Statistikk fra England tyder på at BFV-turisme utgjør en stadig økende andel av total turisme, og at slike reiser foretas av folk i alle inntektsklasser. Forskerne Seaton og Palmer fra den Skotske Hotellskole fant i en studie av britisk BSV-turisme at kun en tredel av besøkene var motivert av ønsket om å besøke slekt eller venner. De øvrige var primært motivert av andre forhold, slik at besøket var et sekundært motiv eller rett og slett representerte en overnattingsmulighet.
Folk som bor i områder med godt klima, fin natur og nærhet til populære turistattraksjoner får hyppigere besøk enn andre, så på slike steder er antakelig overnattingsmuligheten et vanligere besøksmotiv enn andre steder. Det er også tettbefolkede steder som har mest BSV-turisme, fordi flere folk har mer slekt og venner å få besøk av.
For Kristiansand gjør befolkningstallet at BSV-turismen er spesielt viktig, i tillegg til høy andel av tilflytning, godt klima og nærhet til en av Norges mest populære opplevelsesparker. Tallene fra TØI-rapporten illustrerer dette. Hele 37 % av ferie-og fritidsovernattinger i Kristiansand foregikk i private hjem, mot 13 % i Agders innlandskommuner.
For det andre bruker også BSV-turister betydelige pengebeløp på sine reiser og opphold. BSV-turister bruker mindre penger per reise enn andre turister, primært fordi de bruker mindre penger på overnatting. Til gjengjeld bruker BSV-turistene mer penger på shopping, underholdning, opplevelser og kjøp av andre tjenester enn andre turister. BSV-turister bør derfor være en interessant målgruppe for andre reiselivsaktører enn overnattingsbedriftene.
Ifølge TØI-rapporten brukte BSV-turistene i Agderfylkene 635 millioner kroner i 2005, noe som utgjør 19,4 % av totalt turistforbruk. Sannsynligvis er dette tallet for lavt. BSV-turisme utløser nemlig høyere forbruk hos vertskapet, slik at BSV-turisme også har en multiplikatoreffekt for forbruk, og denne måles vanligvis ikke.
En britisk undersøkelse fant at 47 % av verter for BSV-turister synes de bør betale alle utgifter når de har gjester. En stor andel verter besøker også attraksjoner sammen med sine gjester. Det kan derfor være BSV-turistens lavere forbruk i forhold til hotellturister delvis kompenseres ved høyere turistaktig forbruk hos vertene.
For det tredje er BSV-turister annerledes enn andre turister på flere måter, og dette fordrer en annen strategi for markedskommunikasjon enn den man bruker for andre turister. Vertskap pleier ofte å fungere som både turistinformasjon og guide for sine gjester ved å anbefale aktiviteter og ved å delta i dem. Veien til BSV-turistene går dermed via fastboende sørlendinger, så det er viktig å sørge for at de kjenner til og liker det landsdelen har å tilby. BSV-turister returnerer også oftere enn andre typer turister, og de kan derfor være en svært aktuell målgruppe for mindre kjente attraksjoner på Sørlandet, siden returnerende turister antakelig ønsker variasjon i opplevelser fra besøk til besøk.
BSV-turistene er altså viktig for landsdelen, og både lokale reisemålsutviklere og aktører i reiselivsbransjen bør ha fokus på dem. Destinasjoner som har innsett lokalbefolkningens betydning for BSV-turisme, arrangerer gjerne egne reiselivsfestivaler og utvikler egne pakketilbud for lokalbefolkningen. Dette har vist seg å øke omfanget av BSV-turisme og dermed omfanget av totalt antall besøkende. Samtidig er det en mulighet for tilbydere av aktiviteter og tjenester å gjøre seg kjent blant lokalbefolkningen, med det resultat at lokalbefolkningen i større grad blir turister i egen region.
Uten lokalbefolkningens gjestfrihet og engasjement hadde Agders attraksjoner og festivaler fått færre besøkende, og vare-og tjenestenæringens omsetning ville vært lavere. Det er jo noe å tenke på for dere som snart skal klargjøre gjestesenger og fylle kjøleskapet til sommerens besøk. Gi dere selv en klapp eller to på skulderen! Ved å åpne hjemmet for tilreisende slekt og venner, representerer dere et betydelig bidrag til Sørlandets reiselivsnæring. Forhåpentligvis vil flere etter hvert oppdage hvor viktige dere er!