For snart to måneder siden la FNs klimapanel fram sin siste rapport. Eksperter fra 113 land er enige om at det er «svært sannsynlig» at klimaendringene er menneskeskapte. Rapporten har utløst noe som ligner en politisk konkurranse i å redusere utslipp av klimagasser.
Tony Blairs regjering foreslo tirsdag at Storbritannia skal redusere CO2-utslippene med 60 prosent innen 2050. Forslaget kom få dager etter at EU lovet kutt i utslippene med 20 prosent innen 2020. I stadig flere land opplever vi at politikere gjør miljøet til en fanesak. Det er en lovende begynnelse.
KYOTOAVTALEN trådte i kraft for to år siden. Den løser ikke klimaproblemet, men er uansett verdens viktigste miljøavtale. En svakhet ved avtalen er at USA, den største forurenseren, ikke er med. Trolig er noe av det beste Al Gore kan gjøre å påvirke holdningene i sitt eget hjemland. Viktig er det også at Kina, som har de største utslippene etter USA, blir med i et forpliktende globalt miljøsamarbeid.
Her hjemme har den rødgrønne regjeringen allerede bebudet at i 2008 blir miljø budsjettvinneren. Det gjenstår å se hva det innebærer. Hittil har det mest iøynefallende ved Stoltenberg-regjeringen vært at miljøpartiet SV har måttet sluke store miljøpolitiske kameler.
HELLER IKKE opposisjonen fremstår samlet. Det skal være en viss tilnærming mellom Høyre og Frp med tanke på regjeringssamarbeid etter 2009, men blir miljø en fanesak, er det vanskelig å se for seg hvordan det kan bli en realitet. For Frp tror ikke på ekspertene, og tilbakeviser en sammenheng mellom CO2-utslipp og global oppvarming.
Kampen mot ødeleggende utslipp er satt på den internasjonale dagsorden. Det er tid for handling og å utvise politisk mot. Konkrete tiltak kreves for å bremse den ødeleggende utviklingen.