Det har nylig pågått en debatt om dødsstraff i Norge. I en undersøkelse gjort av InFact for VG 30. oktober svarer drøyt halvparten av Fremskrittspartiets velgere at de er for dødsstraff i Norge. Bare 43 prosent av Frp-velgerne er uttalt motstandere, mens 6 prosent ikke har noen bestemt oppfatning om saken.
Dette skiller seg vesentlig fra resten av den stemmeberettigede befolkningen som helhet, hvor 25 % er for dødsstraff i Norge. Men også stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (FrP) uttalte nylig at han var for dødsstraff knyttet til særskilte lovbrudd som barnedrap og terror. Fremskrittspartiet har riktignok programfestet motstand mot dødsstraff, men det er betenkelig at folkevalgte i Norges største opposisjonsparti tar til orde for at Norge skal gjeninnføre denne straffeformen.
Til tross for at det fremdeles er 58 land som har dødsstraff i sitt lovverk, er det lyspunkter i det internasjonale samarbeidet for avskaffelse. I midten av november oppfordret FNs generalforsamling medlemslandene sine til å stanse alle sine henrettelser. Dette er et viktig skritt på veien mot en lovpålagt avskaffelse av dødsstraff. Norge hadde en sentral rolle i forhandlingene og fikk med seg 106 land som stemte for å innføre et slikt moratorium. Ikke helt overraskende gikk land som USA, Iran og Kina imot forslaget.
USAs forklaring var at det er viktigere å jobbe med andre menneskerettighetssaker enn dødsstraff. Det er likevel gledelig og viktig at «bare» 38 land stemte imot. Dette er en nedgang i antall land som gikk imot tilsvarende moratorium fra FN i 2008. Vi får håpe at dette er en indikasjon på at vi går i riktig retning i dette menneskerettighetsspørsmålet og at flere land etterstreber artikkel 3 i FNs menneskerettighetserklæring: «Alle har rett til liv».
Ifølge Amnesty utførte 18 land henrettelser i 2009. Statistikk varierer og spriker på grunn av sannsynlige store mørketall – særlig knyttet til Kina. Det er vanskelig å få tilgang på offisielle kinesiske tall, men estimatene strekker seg fra 1700 henrettelser per år til hele 10.000. I dag sitter det 17.000 mennesker på dødsceller verden over, noen har sittet i flere tiår. Vi bør ta det for gitt at våre politikere ikke ønsker at Norge skal bli en del av disse statistikkene.
I Norge har sivil dødsstraff vært avskaffet siden 1902. Dødsstraff i krig ble først avskaffet i 1979, og etter andre verdenskrig ble 37 personer henrettet i Norge som følge av landssvikoppgjøret. 25 av dem nordmenn. Ole Wehus fra Kristiansand ble i Høyesterett dømt til døden ved skyting på Akershus festning. Wehus jobbet på Arkivet under krigen – Gestapos hovedkvarter på Sørlandet fra 1942–45 – hvor han startet som tolk og endte opp som torturist. Han ble etter krigen funnet skyldig i landssvik, med vekt på hans rolle i å avsløre norsk motstandsarbeid samt grove tilfeller av tortur. Dommen ble eksekvert 10. mars 1947. Bakgrunnen for dødsstraffdebatten som pågikk denne måneden hadde sitt utspring i et politisk vedtak i Tromsø for noen uker siden. Den 27. oktober vedtok Tromsø kommunestyre at byen skulle være med i et verdensomspennende nettverk av byer som markerer sin motstand mot dødsstraff. Men dette skjedde ikke uten debatt. Syv representanter fra Frp stemte mot forslaget, og fra talerstolen ble det bekjentgjort personlige synspunkter for dødsstraff fra kommunestyrerepresentanter. Dette innledet den nasjonale debatten som viste seg å tydeliggjøre ulike syn på dødsstraff mellom de ulike partiers velgere.
Men hva var det representantene i Tromsø kommunestyre stemte imot? Hvilket internasjonalt arrangement var det som initierte denne dødsstraffdebatten? Markeringen flere norske byer er med på, deriblant Oslo og Kristiansand, heter Cities for Life.
I kveld, 30. november, flombelyses signalbygg verden over. Kristiansand tar del i et globalt fellesskap, som gjennom aksjonen Cities for Life markerer sin motstand mot dødsstraff. Byer av ulik størrelse i 83 land vil på forskjellig vis markere sin solidaritet med mennesker som sitter på dødsceller og sin motstand mot henrettelse som lovlig avstraffelsesmetode. Cities for Life blir arrangert for niende gang i år, og tallet på deltakende byer har økt fra 80 byer i 2002 til dagens nivå hvor nesten 1300 byer. Hele 62 hovedsteder nå er med. Colosseum i Roma og Plaza de Santa Anna i Madrid er eksempler på signalbygg og kjente steder som denne kvelden symboliserer de lokale myndigheters holdning mot dødsstraff.
Etter interpellasjon fra Dag Vige (V) er det bestemt i bystyret at Kristiansand skal være en city for life og at Arkivet på Vesterveien med sin spesielle historie skal være bygningen som flombelyses. Stiftelsen Arkivet, Amnesty og FN-sambandet Sør står sammen om denne markeringen, hvor foredrag, appeller og musikkinnslag vil stå på menyen. Det hele vil kulminere i at murbygningen som gjennom krigsårene var kjent som torturens høyborg lyses opp i novembermørket. I silhuetten fra Arne Laudals byste – selv dømt til døden og henrettet av tyske soldater på Trandum, 9. mai 1944 – vil vi markere vår sympati for dem som i dag sitter og venter på å få sin dødsdom eksekvert og vår tydelige holdning i kampen mot dødsstraff.
Kristiansand er med Cities for Life med på å tone flagg i denne viktige saken for alle menneskers rett til liv.