Flere fremstiller det som noe negativt at private selskaper er innovative, effektive og dyktige, og at de klarer å tjene penger på å løse velferdsoppgaver som utføres med offentlig finansiering.
En rekke evalueringer viser at samarbeid mellom det offentlig og private ikke innebærer dyrere løsninger for samfunnet. Tvert imot får vi realisert viktige fellesskapsoppgaver raskere og med en høyere kvalitet enn med ren offentlig gjennomføring. Flere forsøk med offentlig-privat samarbeid (OPS) viser at veier og skolebygg blir tidligere ferdig, har høyere kvalitet, bedre vedlikehold og kan bygges til samme pris eller billigere enn det offentlige klarer alene. Dette samtidig som de private utbyggerne klarer å tjene penger på prosjektene.
Private aktører er med andre ord bra for barna i barnehagene, for elevene i skolene, bilistene på veiene og eldre på sykehjemmene. Det er ikke annet enn positivt at private aktører tjener penger når det offentlige ikke taper på det. Dette er en vinn-vinn-situasjon for samfunnet. Overskudd i de private selskapene gir videre skatteinntekter til det offentlige, og det gir kapital som enten kan reinvesteres i å bygge opp bedriftene, eller investeres i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. Nettopp derfor er motstanden mot private aktører så irrasjonell og bygger på fordommer og gammel ideologi snarere enn realiteter.
Vi ser blant annet denne gamle ideologien tydelig i regjeringens nye forslag til barnehagefinansiering. De private barnehagene og regjeringen fortjener ros for å sammen ha skapt full barnehagedekning. God barnehagedekning gir flere mulighet for å delta i arbeidslivet og er viktig både for foreldrene og for bedriftene. 54 prosent av barnehagene i Norge er private, og regjeringens og Stortingets mål om full barnehagedekning ville rett og slett ikke være mulig å nå uten de private barnehagene.
Derfor virker det ekstra merkelig at SV og regjeringen nå sier takk for hjelpen ved å kraftig forverre rammevilkårene for de private barnehagene.
Kristin Halvorsen risikerer nå å undergrave sin egen store barnehagereform. Hun skaper usikkerhet hos foreldrene om barna deres vil kunne få barnehageplass fremover. Samtidig skaper hun full usikkerhet hos dem som driver barnehager. Regjeringens forslag fjerner effektivt insentivene til videre satsing. Få vil tørre å investere i å etablere barnehager når det er så stor usikkerhet om rammebetingelsene, og når man risikerer å miste den verdiøkningen som skapes ved å oppgradere og investere i barnehagene.
Det paradoksale er at de reglene Kristin Halvorsen nå foreslår heller ikke er nødvendige. Det tas i dag gjennomgående lave utbytter i norske, private barnehager. Nå når vi har fått full barnehagedekning, vil vi få en positiv konkurranse mellom barnehager om å tilby best mulig kvalitet. Dette vil naturlig medføre begrensninger i hvor mye en privat eier kan beregne seg i fortjeneste. De som ev. forsøker seg på dårlig kvalitet og urimelig store utbytter vil bukke under i konkurransen fra barnehager som gir barn og foreldre et bedre tilbud.
Barnehagereformen er et godt eksempel på et krafttak for å løse et stort behov for mange barnehageplasser i løpet av kort tid. Fremover vil vi møte en enorm utfordring i eldrebølgen og et stort behov for blant annet flere sykehjemsplasser. Hvordan skal denne store utbyggingen skje uten at også private er med?
Norsk næringsliv frykter at denne politikken overfor private barnehager også kan spre seg til andre viktige velferdsområder. Vil vi risikere lignende innstramminger overfor private sykehus, sykehjem, barnevern, privatpraktiserende leger osv.? Audun Lysbakken har allerede varslet lignende regler for barnevernet som for barnehagene. Hvordan skal private aktører tørre å satse og investere når vi ikke vet om finansieringen og reglene endres over natten?
NHO kan ikke forstå annet enn at innstrammingen overfor private barnehager er preget av ideologiske fordommer mot samarbeid med private, ikke i realiteter. Disse politikerne bør legge ideologi til side og bruke de samarbeidsformene som gir best tilbud og høyest kvalitet til innbyggerne.