Alt vi skal puste i og alt vi skal spise produseres i dette smale beltet rundt planeten. I dag forbruker vi mennesker mer enn hva biosfæren klarer å fornye av seg selv. Dette krever kraftfulle, globale tiltak.

Verdens miljødag 5. juni er en dag hvor FN har spesielt fokus på bærekraftig forbruk. I år skal verden også enes om en global klimaavtale og FN skal vedta nye mål for bærekraftig utvikling. Mye står på spill i 2015. ## Nye bærekraftsmål

Hvilke mål skal verden sette seg etter 2015? De nye bærekraftsmålene er 17 hovedmål og 169 delmål. Disse skal vedtas i september. Innen 2030 skal disse målene bidra til å løfte global velferd uten at naturressursene og klimaet ødelegges.

I dag vet vi at både store og små økosystemer — havet, isen, skogene, korallrev, jordbruksland - er alle truet av overutnyttelse og klimaendringer. Menneskets rovdrift gjør at over 100 arter forsvinner daglig.

Økosystemene og naturressursene kan sees på som at vi har overtatt en raus og romslig bankkonto. Vi kunne leve godt uendelig lenge, om vi bare spiste av rentene. Dessverre har vi med vårt overforbruk ikke bare spist rentegevinsten, vi er i full gang med å gå rett i luksusfella og kredittkortgjelda bare øker.

Sikre forvaltning av vann....

Dette kan ikke fortsette. Derfor inneholder de nye bærekraftsmålene sterke formuleringer om å sikre forvaltning av vann, sikre tilgang til bærekraftig energi, utvikle bærekraftig industri og infrastruktur, bevare og beskytte hav og marine ressurser, hindre ørkenspredning og utryddelse av truede arter.

Heldigvis peker flere på at man både kan ha grønn økonomisk vekst og skape flere arbeidsplasser, samtidig som vi beskytter miljøet og unngår fatale klimaendringer. Vi må forbruke smartere eller få mer ut av hver krone. Helst begge deler.

Grunnlaget for den nye grønne økonomiske bølgen baserer seg på at det er lønnsomt å produsere fornybart og ressurseffektivt. Den økonomiske historien forteller oss at slike skifter skjer fort når de viser seg å tjene lommeboka.

Damplokomotivet

Den dampdrevne spinnemaskinen gjorde det mulig for en arbeider å produsere like mye som 200 arbeidere gjorde før. Damplokomotivet kunne i ei vending flytte like mye gods og personer som 150 hestevogner. En mobiltelefon inneholder mer datakraft enn de første PC-ene. Eksemplene er mange.

Vinneren i det nye, økonomiske skiftet er den som har minst materialtap i produksjonskjeden og høyest gjenvinningsgrad. Vinneren er den som får mest energi ut av hver energienhet inn. Taperne er dem som ikke tilpasser seg fort nok eller smart nok.

I naturen finnes ikke straff eller belønning, bare konsekvenser. Arbeidet med bærekraftsmålene viser at verdenssamfunnet innser de fatale konsekvenser av menneskets overbelastning av naturen. De 17 nye bærekraftsmålene viser oss veien.