Ingressen lyder: «I dag er det 20 år siden statsminister Yitzhak Rabin ble drept. Med ham døde det mest realistiske håpet om en endelig fredsavtale mellom Israel og Palestina.». Det er en leseverdig artikkel som gir god informasjon om konflikten i Midtøsten og bakgrunnen for den. Opplysningene som Udjus gir om hans dekning av Oslo-avtalen i 1993, av Nobelpris-utdelingen i 1994 og av drapet på Rabin 4. november 1995 er interessant lesning. Det som får informerte lesere likevel til å sperre opp øynene, er redaktørens konklusjon i avslutningen: «Ingen vet hva som ville ha skjedd om Rabin hadde fått leve. Men historien etter drapet har vist at en fredsprosess fra israelsk side må ledes av en statsminister med både vilje og troverdighet. Det har ingen etter Rabin hatt. Det er Israels og Palestinas tragedie.» Hvor i Midtøsten ligger for øvrig «Palestina»?
Her kan du lese kommentaren til Udjus
Blind på minst ett øye
Etter november 1995 må Udjus ha vært blind på minst ett øye siden han tilsynelatende ser Israels fem statsministre etter Rabins død som alene skyldige i fredsprosessens kollaps. De var i denne rekkefølge: Simon Peres, Benjamin Netanyahu, Ehud Barak, Ariel Sharon, Ehud Olmert og nå for annen gang Benjamin Netanyahu, alle demokratisk valgte statsministre.
Det er underlig at redaktørens granskende blikk ikke har streifet fredsprisvinner Yasser Arafat og historiker Mahmoud Abbas som litt medskyldige i kollapsen. De to siste kan da umulig være de eneste som har vist både vilje og troverdighet i de mange forhandlingsrunder som har brutt sammen. Slik fortoner det seg i kommentaren.
Partier fra venstresiden
De israelske statsministrene etter Rabin har representert partier fra venstresiden, sentrum og høyresiden i det politiske spektrum i Israel, og disse har tilbudt, mer eller mindre demokratisk valgte palestinske ledere, landområder i Samaria, Judea og i Gaza for å få i stand en tostatsløsning, men for Arafat og Abbas, har tilbudene alltid vært utilfredsstillende. Det er forståelig på bakgrunn av Abbas sin uttalelse for noen dager siden om at også dagens Israel egentlig er okkupert palestinsk land.
Israelske historikere er i tvil om Rabin ville ha strukket seg lengre enn sine etterfølgere, hvis han hadde fått leve. Naturligvis mener ingen ansvarlige israelske ledere at mordet var vellykket. Religiøse fanatikere på ytterste høyreside kan feilaktig ha ment det.
