Jeg leser i Fædrelandsvennen for 1. april at han har gitt sykehuset i Arendal dispensasjon på seks av 16 nasjonale krav når det gjelder de mest sårbare av alle pasienter: De syke nyfødte og risikofødsler. Fylkeslegen i Vest-Agder, Geir Stangeland, mener tilbudet rundt disse er uforsvarlig på dette sykehuset. Også fylkesmennene i begge agderfylkene står bak tilsynet som kom til samme konklusjon.

Politiske kompromisser

Fagdirektøren innrømmer at dispensasjonene er gitt i forhandlinger mellom ansatte i Kristiansand og Arendal. Forutsetningen var at alle fødslene der dispensasjonene ble bruktskulle rapporteres og evalueres hvert år. De har vært mangelfulle og utsatt i tre år! Dette handler om politiske kompromisser og ikke om forsvarlig sykehusdrift og hensyn til pasientene.

Er dette med og skaper tillit til ledelsen?

Så har vi en styreleder som heter Camilla Dunsæd. I samme avis kan jeg lese at hun uttaler følgende: «Det er ikke bra at det blir gitt dispensasjoner uten faglig begrunnelse», sitat slutt. Stangeland mener dette burde vært en sak for styret, og at de egentlig er ansvarlige for tilbudet i Arendal. Ja, hva skal et styre være til om ikke slik sak skulle tas opp der? Jeg bare spør.

Sier én ting, gjør noe helt annet

Videre har vi sykehusdirektør Jan-Roger Olsen. Han sier en ting og gjør noe helt annet. Da aksjonsledelsen for Flekkefjord sykehus hadde møte med sykehusledelsen for kort tid siden ble detuttalt at det ikke skulle skje noen endringer av vesentlig karakter. Det er da en vesentlig endring at sykehusledelsen bare noen dager etter, fredag 27.03, bestemte at Flekkefjord sykehus skulle miste alle bukoperasjoner over

natten til fordel for Kristiansand. Dette uten at de i det hele tatt hadde konferert med avdelingsleder og overlege Marcus Gürgen i Flekkefjord. Dette er heller ikke med på å skape tillit til sykehusstyret!

Da Nancy Lovise Kristensen møtte sykehusdirektøren og klinikksjefen for å fortelle om at da milten hennes sprakk, ble hun reddet på grunn av at det var kort vei til sykehuset i Flekkefjord, og at det var dyktige leger som reddet livet hennes. Da fikk hun det jeg vil kalle en flåsete bemerkning om at andre kunne gjort det like bra — i alle fall ikke i Kristiansand. Skulle hun blitt fraktet dit hadde de mest sannsynlig ikke hatt en pasient å operere.

Hun reiste skuffet heim for hun trodde hun hadde en solskinnshistorie å fortelle.

Så har vi klinikksjef Geir Bøhler. I forbindelse med å stoppe bukoperasjoner i Flekkefjord henviser han til «mangelfulle vurderinger før operasjon og gjennomføring av operasjoner». I følge Marcus Gürgen gjelder dette EN - 1 - sak! Sykehusledelsen begrunner denne avgjørelsen med at de i Flekkefjord har for få operasjoner til at legene får god nok trening og erfaring. Men i følge overlege og kirurg Marcus Gürgen har de full aktivitet på fire operasjonsstuer heledagen med ca 3000 operasjoner per år!

Samvittighetsfull praksis

Sykehusledelsen har ønsket gjennomgang av alle avviksmeldinger. Flekkefjord har hatt en grundig og samvittighetsfull praksis på dette, mens den har vært svært varierende i Kristiansand. Geir Bøhler opplyser at gjennomgangen av om sjansen foravvik/feil er større eller mindre i Kristiansand fordi kulturen for å melde feil der ikke var god nok! Hvor «mange svin har du på skogen» siden du ikke vil ta opp dette? Kan det hende at sykehuset i Kristiansand ville kommet i et litt dårlig lys? Jeg synes det taler for at her er det ting å skjule!

Jeg har i lange tider fulgt med på sykehusledelsens behandling av Flekkefjord sykehus og lagt merke til at de gjør alt de kan for å svekke det til fordel for Kristiansand. For meg virker det som at Flekkefjord sykehus er for flinke og ansvarsbevisste og derfor blir straffet på denne måten.

Må bare si at min tillit til sykehusledelsen er på bunn-nivå!

Til Marcus Gürgen vil jeg bare si: TAKK for ditt mot og stå-på-vilje! Håper ikke sykehusledelsen tar knekken på deg, for vi trenger slike som deg!