Islamisten Arfan Bhatti ble pågrepet da han kom til Norge onsdag. Bakgrunnen for pågripelsen er en gammel siktelse for familievold. Juridisk sett har pågripelsen ikke noe å gjøre med hans rolle som lederfigur i den ekstreme organisasjonen Profetens Ummah, hans oppfordringer til hellig krig eller hans gjøren og laden med terrorgruppen Taliban i Pakistan.

Bhatti, som har vært en av de mest profilerte personene i Profetens Ummah, har vært etterlyst av norsk politi siden 15. februar 2013. Han er straffedømt åtte ganger, blant annet for knivstikking og skyting. I 2008 ble han funnet skyldig i medvirking til skyting mot Det mosaiske trossamfunnets synagoge i Oslo, men frikjent for tiltalepunktet om terrorplanlegging.

Flere eksperter på ekstrem islam i Norge mener Bhatti utgjør en trussel. De frykter at han raskt kan og vil aktivisere og mobilisere Profetens Ummah. Aktiviteten der har vært betydelig svakere under hans fravær. De peker også på at Bhatti tidligere har vist at han er i stand til å ty til dramatiske aksjoner og vold. Erfaringen er jo også at islamister kan bli ytterligere radikalisert og oppildnet gjennom opphold som fremmedkrigere hos meningsfeller.

De siste begivenheter har vist at dette må tas på alvor. Men i en tid da vi samtidig skal verne om ytringsfrihet, er det en juridisk og politisk balansegang å finne måter for å slå ned på slik virksomhet.

Den typen terrortrusler som vi har opplevd de siste årene, er et nytt fenomen i vårt samfunn. Viktige deler av norsk lovverk på dette feltet er laget før vi fikk dette nye fenomenet tett på livet. I den grad dagens juridiske rammer ikke fanger opp dagens og morgendagens trusler mot vårt samfunn, er det opp til lovgiverne å endre på dette.

Vi skal ta vare på ytringsfriheten. Men vi skal også beskytte det norske samfunnet. Ekstreme aktører som benytter grunnleggende friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet for å spre frykt, må møtes gjennom en oppdatert lovverk og en ny type beredskap.