Rapportene fra FNs klimapanel og klimatoppmøtet i Lima i desember levner liten tvil om at klimaendringene er vår tids største trussel mot kommende generasjoner. Vi har maksimum 20 år på oss for å avgjøre om neste århundre skal bli menneskehetens beste eller verste. Det grønne skiftet er i gang og byr på en rekke muligheter for grønn næringsutvikling og redusert forurensing. Men skal Agder markere seg som en ledende region i det grønne skiftet må arbeidet vitaliseres.
Grønn næringsutvikling
Regionplanens klimadel følges i liten grad opp og gis svært begrensede ressurser. I følge planen skal grønne innkjøp og tilrettelegging for bruk av klimavennlige kjøretøy prioriteres. Men nylig vedtak om busstjenester basert på diesel i Aust-Agder fylkeskommune representerer fortidas teknologi. Videre skal offentlig sektor være en pådriver for grønn næringsutvikling og legge til rette for at det etableres koblinger
Leverandørindustrien i Agder, med 8000 arbeidsplasser, står foran krevende omstillinger.
og samarbeidsarenaer mellom næringslivet og akademia. Men støtten til nettverket Klimapartnere som har fungert godt i denne sammenhengen, reduseres i 2015. Fylkeskommunene er viktige aktører i det grønne skiftet, men innsatsen må styrkes vesentlig om de ønsker å være regionale pådrivere.
Flere av kommunene i Agder tar klima på alvor. Kristiansand har i mer enn 25 år vært en av landets ledende miljøkommuner. Arendal kommune ble i 2008 landets første kommune med klimanøytral drift og har redusert utslippene av klimagasser fra egen virksomhet med over 75 prosent. Ordfører, varaordfører, rådmann og miljørådgiver møtes månedlig med klima og energispørsmål som eneste punkt på dagsorden. I 2015 utvides disse møtene til å omfatte ordførere i Grimstad og Risør hvert kvartal. Dette er gode eksempler til etterfølgelse, men klima glimrer med sitt fravær på agendaen i et flertall av kommunene på Agder.
Verdensledende
Leverandørindustrien i Agder, med 8000 arbeidsplasser, står foran krevende omstillinger. Visjonen til NODE-klyngen, som organiserer 60 leverandørbedrifter, er å bidra til at olje— og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. Men at store deler av olje- og gassreservene må forbli i bakken om verden skal nå globale klimamål har lenge vært en elefant i rommet ingen snakker om eller til og med fornekter. Oppsiden ligger i at disse selskapene besitter en unik kompetanse og teknologi som lavutslippssamfunnet vil etterspørre, men omstilling må stimuleres og startes i tide. Jeg minner om at rederne på Sørlandet fortsatte å kjøpe opp seilskip som ble billige når overgangen til dampskip tok av.
Klimaendringene er over oss og det grønne skiftet er i gang. For Agder representerer denne utviklingen minst like store trusler og muligheter som i andre regioner i landet.
Prosessindustrien i Agder sysselsetter nærmere 3000 mennesker. Denne industrien står for en betydelig del av klimagassutslippene i Agder, men kan paradoksalt nok bli vinnere i et klimaperspektiv. Nesten alt denne industrien produserer, som silisium og aluminium, er helt nødvendig i utviklingen av lavutslippssamfunnet. Norsk prosessindustri har over tid klart å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent, samtidig som produksjonen har økt. Dette sammen med tilgang på norsk fornybar energi kan gjøre prosessindustrien på Agder til en vinner i det grønne skiftet.
Modell for andre
Klimapartnernettverket omfatter over nesten 50 offentlige og private virksomheter i Agder, inklusive klimaviktige sektorer som fornybar energi, transport, bygg og reiseliv. Agder Energi er en hovedaktør i et grønt Agder. Medlemmer som har vært med fra starten i 2008 har redusert utslipp av klimagasser med 38 prosent i snitt, og har blitt en modell for andre regioner nasjonalt og internasjonalt.
Universitetet i Agder har fornybar energi som satsingsområde, men mangler aktiv klimaledelse som integrerer energi og klimahensyn i andre fagområder. Klimaendringene vil berøre alle samfunnssektorer, og universitetene er våre viktigste kunnskapsleverandørene for å gjennomføre et grønt skifte. Universitetet i Bergen satser, til eksempel, i langt sterkere grad enn Agder på klima som et av tre overordnede satsningsområder. Det er ønskelig at UiA inntar en mer aktiv rolle i et grønt skifte på Agder, både i undervisning, i samfunnsdebatten og i grønn drift av universitetet.
Store trusler
Vi har gode eksempler på virksomheter i Agder som tar klima på alvor, men de fleste virksomheter utøver klimaledelse i liten grad, og regionale myndigheter har ikke maktet å gjennomføre planer som er gode på papiret. Klimaendringene er over oss og det grønne skiftet er i gang. For Agder representerer denne utviklingen minst like store trusler og muligheter som i andre regioner i landet, men omfanget av nødvendig omstilling synes ofte ikke å være forstått. En regional klimakommisjon, der de viktigste aktørene på Agder kan møtes og utvikle felles strategier for et grønt skifte, vil kunne bidra her. Gjerne ledet av fylkesmannen som mangler viktige statlige oppgaver for gjennomføring av det grønne skiftet.