Som medlem i utdanningskomiteen for Fremskrittspartiet på Stortinget ser jeg mye som kan bli bedre i den norske skolen. En ting som har vært viktig for meg å tenke på, er at uten å spille på lag med foreldre og lærere, kommer vi ingen vei med å skape fremtidens skole.
Alle norske barn har rett til skolegang, og i hele landet tilbyr kommunene en grunnskoleutdanning etter beste evne. Kvaliteten på skoletilbudet varierer sterkt fra kommune til kommune, og dessverre har det blitt slik at fattige kommuner må skjære til beinet i tjenester selv om disse er lovpålagt. Hvorfor er det da så vanskelig å vurdere en øremerking, slik vi vil av midler til skolen? Da kunne vi ha sikret at pengene kom fram dit de skulle.
Noen skoler er i såpass dårlig forfatning at de på spesielt varme eller kalde dager ikke er lovlige å la barn oppholde seg i. Hvorfor er ikke arbeidstilsynet på banen her som de er på «voksne» arbeidsplasser? Hvor er HMS-tiltakene som også skulle ha vært en selvfølge?
Fremskrittspartiet ønsker primært et system der pengene følger eleven, og der det er staten som står for finansieringen av skolene, slik at man sikrer at skolene får nødvendige midler uavhengig av hvor i landet de er lokalisert. Innenfor dagens system der kommunene er skoleeiere, har vi imidlertid foreslått i vårt alternative statsbudsjett å øremerke midler til skolene slik at disse i stor grad skjermes for kutt. FrPs alternative statsbudsjett ville eksempelvis gitt Kristiansand kommune nesten ni millioner kroner ekstra til skole, og i tillegg ville Kristiansand fått over 43 millioner kroner ekstra til vedlikehold av kommunale bygg, slik som for eksempel slitne og råtne skolebygg.
Vi kan bygge de flotteste skolebygg, og likevel ikke få en god skole. Jeg skulle nesten ønske at det bare var skolebygg som var utfordringen, men sannheten er at innholdet i skolen ikke gir våre barn de beste mulighetene.
Læreren er den viktigste aktøren for å oppnå en god skole. Flinke lærere skal få høyere lønn, slik at de ikke forsvinner ut av skoleverket. Det må bli høyere krav for å komme inn på lærerskolen, nye lærere må få tildelt en «mentor» som kan veilede den nyankomne, og vi må sikre at lærere har rett til etter— og videreutdanning. FrP har også foreslått å gi alle lærere etterutdanning innenfor klasseledelse slik at de blir i stand til å lede en klasse, og til å håndtere bråk og uro. Alt dette er tiltak som vil gi elevene bedre læringsutbytte.
Jeg har truffet mange lærere i min tid, og jeg er imponert over viljen og engasjementet de har for elevene sine. Jeg forstår frustrasjonen deres når jeg hører om hvordan lærerne må bruke tid på et omfattende skolebyråkrati, i stedet for å bruke tida si på elevene. Alle barn har krav på en tilpasset skolegang så langt dette er mulig, men hvordan skal elevene få tilpasset opplæring når lærerne er opptatt med mye annet som ikke hjelper elevene?
Den sosialdemokratiske enhetsskolen skal ha mye av skylden for situasjonen som den norske skolen befinner seg i, men det har i alle fall ført med seg at de sosialistiske partiene nå ser på skolen med nye øyne. Alle elever har noen fag de er bedre i, og noen fag de trenger mer oppfølging i for å få med seg kunnskapen. Det å mestre et fag gjør det enklere å møte skoledagen på en positiv måte, og derfor må elevene få dyrke sine gode egenskaper. Det gir selvtillit.
Vi vil ha flere valgfrie fag i skolen, og i de fagene som elevene er trygge i, må de få nye utfordringer og oppgaver. Det skal ikke være slik at en klasse skal måtte følge et gjennomsnittsnivå. Det fører bare til at de flinkeste kjeder seg, og de dårligere elevene gir opp samt føler at kunnskapen «løper fra dem». Slikt blir det uro av, noe flertallet av lærerne bekrefter er et stort problem. Vi må derfor ha mer faglig differensiering av undervisningen for i større grad å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.
Det er ikke skolens oppgave å oppdra barna. Skolen skal være en plass å få tilegnet seg kunnskap, ikke en plass hvor lærerne må innta alle andre roller enn lærerens. Å være forelder, sosialarbeider, helsesøster og kompetent lærer krever for mye av læreren, og Fremskrittspartiet har derfor foreslått å ansette flere mennesker med sosialfaglig kompetanse i skolen, slik som sosionomer og barnevernspedagoger. Disse kan da løse de utfordringer elevene sliter med, og som ikke er rent skolefaglige. Med et slikt system får læreren brukt undervisningstiden på det hun kan best, nemlig å være en profesjonell underviser.
Fremskrittspartiet vil erstatte dagens enhetsskole med en skole der den enkelte elev settes i sentrum. Dette gjør vi ved å ha mer faglig differensiering av undervisningen, gi lærere en individuell rett til etterutdanning og samtidig skolere alle lærere i klasseledelse. Viktig er også et styrket samarbeid mellom hjem og skole – å gi foreldre reell styringsmakt.
Sammen kan vi skape verdens beste skole, men det forutsetter at kommunene ikke kutter uforsvarlig mye i skolebudsjettene. Fremskrittspartiet er i dag eneste parti som har løsningen på dette problemet, nemlig å la staten overta finansieringsansvaret av skolene. Det ville sikret tilpasset opplæring for alle elever, og ikke bare noen heldige få.