For flere og flere demokratiske velgere synes nå å være opptatt av å kåre en presidentkandidat som kan være en reell utfordrer til president Bush. Ikke bare å heie fram en politiker som flagger en liberal politikk, slik demokratene har hatt for vane, med det resultat at de har gått på sviende nederlag ved presidentvalget.I så måte fremstår John F. Kerry som en moderat sentrumspolitiker. Og det er ikke tilfeldig at en valgdagsmåling i New Hampshire viser at de velgere som beskrev seg selv som «moderate» stemte på John F. Kerry, mens de velgere som oppfattet seg som «liberale» stemte på Howard Dean. Howard Dean har på mange måter lansert seg selv som et radikalt-liberalt alternativ og motstander av Irak-krigen. Den kombinasjonen trekker neppe nok stemmer til å fjerne George W. Bush fra Det hvite hus på valgets dag. I gårsdagens primærvalg måtte Howard Dean se seg slått med god margin av John F. Kerry i den delstaten han hadde valgt seg ut som sitt politiske springbrett. Det er trolig bare et spørsmål om tid før han må trekke sitt kandidatur.For John F. Kerry er det også et poeng at han er den tredje demokraten som i løpet av de siste 30 årene har vunnet de innledende primærvalgene i Iowa og New Hampshire. De to første var Jimmy Carter og Al Gore, som begge endte opp som demokratenes presidentkandidater. Ikke minst har New Hampshire-valget vist seg å være en viktig pekepinn på hvordan demokratenes nominasjonsprosess ender. Delstaten har en lang tradisjon for å peke ut demokratenes presidentkandidat.Meningsmålingene viser også at Irak-krigen og kampen mot terrorisme opptar amerikanske velgere i mindre grad enn helse— og sosialpolitikk, blåresepter og den enkeltes lommebok. Da er republikanerne og George W. Bush på bortebane og demokratene på hjemmebane, hvor John F. Kerry kan vise til et sterkt engasjement for å bedre det amerikanske helse- og utdanningssystemet. Han har også gått mot president Bush' skattelettelser for de rike. Dreier valgdebatten i USA seg bort fra 11. september-syndromet og over på den innenrikspolitiske arena med velferdsproblemer på dagsordenen, kan presidentvalget i november bli mer spennende enn hva det hittil har tegnet til.