For EU vil tyrkisk medlemskap by på enorme utfordringer både økonomisk, kulturelt og religiøst. Befolkningen er svært fattig, og brutto nasjonalprodukt per innbygger er bare en firedel av gjennomsnittet i EU. I Europa er dessuten frykten for islam stor, og mange er skeptiske til Tyrkia, hvor 99 prosent av befolkningen er muslimer.

Et solid flertall av innbyggerne i Frankrike og Tyskland er motstandere av tyrkisk medlemskap i EU. I Tyskland har kristeligdemokratene (CDU) i opposisjon gjort kamp mot tyrkisk EU-medlemskap til hovedtema for neste riksdagsvalg. Frykten er at fattige tyrkere vil oversvømme EU og at islam vil føre til problemer og konflikter.

Det er ventet at Tyrkia, som har nesten 70 millioner innbyggere, kan bli EU-medlem om 10-15 år. Da vil landet ifølge prognosene ha over 80 millioner innbyggere, like mange som Tyskland, som er det folkerikeste landet i unionen. Mange av kritikerne til tyrkisk medlemskap spiller mye på fordommer, og det blir en utfordring for EU å håndtere den store motstanden som er mot Tyrkia i prosessen videre.

Menneskerettigheter og likestilling har vært sentrale betingelser i spørsmålet om å åpne for forhandlinger med Tyrkia. Landet har gjennomført reformer for å tilpasse seg kravene. Dødsstraffen er avskaffet og forholdet til kurderne og andre minoriteter er blitt bedre. Det er åpenbart at EUs krav har presset tyrkiske myndigheter til å ta på alvor utfordringene på hjemmebane, og dette presset vil ikke bli noe mindre når forhandlinger om medlemskap kommer i gang.

Det er viktig at det åpnes for forhandlinger, for det vil bidra til at demokratiseringsprosessen i landet skyter fart. Det vil også vise verdens 1,2 milliarder muslimer at det finnes andre og bedre alternativer enn terrorisme. Hadde EU lukket døren for Tyrkia, kunne det blitt oppfattet som at EU ikke aksepterer landet av religiøse og kulturelle grunner.

At Tyrkia tas inn i varmen, kan vise seg å bli et banebrytende fredsprosjekt hvor landet bygger bro mellom den kristne og muslimske verden. Men det vil være naivt å tro at all religiøst motivert terrorisme forsvinner, for fundamentalistiske muslimer anser Tyrkia som en moderat og sekularisert stat.