Den omfattet ca. 700 malerier, bilder og andre kunstverk, hvorav ca. 200 er arbeider av amerikanske beat-kunstnere fra 1960-tallet. Tidligere hadde han skjenket en del av samlingen til Kristiansand Katedralskole. I dag er Wennesland-samlingen den største samling av beat-kunst utenfor USA. Den er blitt viet stor oppmerksomhet i mediene, og det er også publisert bøker om beat-kunsten i Kristiansand.Reidar Wenneslands intensjon med gaven var at den skulle være tilgjengelig for offentligheten, og først og fremst den yngre generasjon som fikk sin utdanning i Kristiansand. Derfor ble en stor del av samlingen montert, først i ADHs midlertidige lokaler i Kristiansand og i HiAs bygg i Tordenskjolds gate kom størstedelen av samlingen opp på veggene.Da HiAs nybygg på Gimlemoen var under planlegging, ble det tatt for gitt at hele beat-samlingen skulle monteres i de nye lokalene, slik at den kunne være tilgjengelig for studenter og offentlighet. Med den økende interesse for denne delen av verdens moderne kunsthistorie ville samlingen bli et unikt kulturelt varemerke for HiA, langt ut over landets grenser.Men hva opplever vi? Etter en opprivende strid mellom høyskolen og arkitektene, er brorparten av Wennesland-samlingen stuet bort i et kjellerrom på Gimlemoen. Bare 40 av arbeidene har man fått presset seg til å montere i høyskolens lokaler. Arkitektene ser på veggene som sin egen kunst, og der har arkitektene og utsmykningskomiteen bestemt seg for at beat-kunsten ikke lar seg innpasse sammen med den innkjøpte kunsten.Det er all grunn til å stille spørsmål ved hvorfor arkitekter, som er fagutdannet for å tegne hus, skal gis makt og myndighet til å bestemme hva slags kunst man skal ha på veggene. Og selv om det finnes regler om at det skal bevilges en viss prosentandel av byggesummen til kunst til nye statlige bygg, må det gå an å bruke fornuften og tilpasse dette til det faktum at her har HiA med seg på flyttelasset en kunstsamling som er unik i verdenssammenheng. En kunstsamling man har lovet giveren å ta vare på og la være tilgjengelig for offentligheten. Nå ligger altså samlingen nedstuet i et kjellerrom, og det kan også være grunn til å stille spørsmål ved hvor forsvarlig den er lagret.Det er ganske opprørende å være vitne til at et statlig byggeprosjekt til de grader har neglisjert et av de største aktiva som HiA brakte med seg til Gimlemoen. Og det bringer det statlige utsmykkingsdirektivet i vanry. Hvorfor skal den statlige innkjøpte kunsten fortrenge en verdifull verdensberømt kunstsamling som er i høyskolens eie? Behandlingen av Wennesland-samlingen på HiA er intet mindre enn en kunstskandale.