For årets valgkamp tegner til å bli det mest spennende valgoppgjøret på lenge. Det skyldes at velgerne for første gang siden 80-tallet går til valg på to klare regjeringsalternativer. Og for første gang på 20 år kan Norge få en flertallsregjering, med den forutsigbarhet det innebærer.
For velgerne tegnet høstens valg seg i så måte til å bli et tøfft, men ryddig oppgjør mellom to politiske blokker. Inntil Carl I. Hagen skapte rot og røre i det politiske regnskapet ved å forlange Kjell Magne Bondevik fjernet som statsminister som betingelse for å støtte en fortsatt tre-partiregjering.
Hvordan Frp og Carl I. Hagen har tenkt å komme seg ut av den situasjonen han har spilt opp til dersom det blir en borgerlig valgseier, blir et kapittel for seg.
Det som imidlertid har kommet i skyggen av Hagen-Bondevik-vendettaen, er de problemer valgresultatet kan skape for tre-partregjeringen uten Hagens medvirkning ved en borgerlig valgseier.
Dersom Venstre faller ut av Stortinget — hvilket ikke er usannsynlig - og KrF gjør et så dårlig valg som partiet ligger an til på meningsmålingene, taler mye for at KrF vil kaste regjeringskortene. Det er grenser for hvor høyredominert KrF og Kjell Magne Bondevik vil tillate at regjeringen blir. For et slikt valgresultat vil bety at Frp eller Høyre, eller begge høyre-partiene, vil styrke seg på bekostning av KrF.
Partilederne i regjeringspartiene har behendig unngått å kommentere en slik situasjon, som sett i forhold til dagens meningsmålinger, er et sannsynlig scenarie. Og disse problemene kan bli mer reelle enn det kaoset Carl I. Hagen har lovet å stelle i stand.
Valgresultatet vil forrykke forholdet mellom de borgerlige partiene på en så dramatisk måte at det vil tvinge seg frem en ny regjeringskonstellasjon.
Og til syvende og sist vil det være avgjørende om KrF fortsatt oppfatter seg som tilhørende den borgerlige blokken, eller om partiet velger en allianse med Arbeiderpartiet.