Toppmøtet i Thessaloniki har vært en erkjennelse av dette. For første gang deltok de påtroppende medlemslandene fra Øst-Europa som fullverdige medlemmer, og for første gang ble den fremtidige organiseringen diskutert på alvor.Med den kommende utvidelsen endrer EU karakter, noe som også må få følger for organiseringen av unionen. Hva slags endelig form den vil få i fremtiden, er selvsagt for tidlig å si noe om, men alt peker i retning mot at EU blir mer overnasjonalt enn tilfelle er i dag. Ikke minst gjelder dette planene for, og arbeidet med, en felles grunnlov for de tilsluttede statene i Europa.Om den europeiske unionen ender opp som en føderal stat etter mønster fra USA, er tvilsomt. Til det er de språklige og historiske forskjellene og den nasjonale tilhørigheten for sterk. Men EU-landene kommer likevel til å samkjøre all økonomisk styring og politikk, også når det gjelder utenriks— og forsvarspolitikk. En egen EU-hær er allerede på beddingen.Den nye grunnloven vil være blant pilarene i fremtidens EU. Sett i lys av dette er toppmøtet i Thessaloniki historisk. I tillegg til arbeidet med å få til et felles juridisk dokument, ble det blant annet foreslått å velge én president. I første omgang for å gjøre arbeidet med å lede unionen mer effektivt enn tilfelle er med dagens ordning, der formannskapet går på omgang blant medlemskapslandene i halvårsperioder. Med en nær fordobling av antallet medlemsland, vil det være naturlig å organisere ledelsen av EU på en annen måte enn i dag. Forslaget om en president og en administrasjon er en erkjennelse av dette. Men det kommer til å bli mye debatt rundt denne viktige symbolsaken før EU kommer så langt. På sikt kan innføringen av et presidentembete bli kronen på EU-verket, og en like viktig avgjørelse som euroen og forsvarssamarbeidet til sammen. Med felles utenrikspolitikk, egne militære styrker, felles økonomisk politikk, felles diplomatisk tjeneste og en overnasjonal grunnlov, er ikke EU langt unna å være et forent, føderalt Europa.Mye kan skje underveis, men det er i denne retningen utviklingen av EU nå går. Utviklingen får også konsekvenser for Norge. Det er vanskelig å peke nøyaktig på hvilke, herom strides også de lærde. Men utviklingen av et stadig mer forent Europa vil få betydning for norsk økonomi og samfunnsliv. Det er foreløpig stor uenighet om hvor overnasjonalt EU skal være, men den raske utviklingen taler for at Norge trenger en snarlig avklaring på vårt forhold til EU.Hvordan vi håndterer Norges forhold til Europa, vil være avgjørende for landets fremtid, uavhengig av om vi blir medlem eller ikke. Vi trenger derfor en snarlig avklaring på EU-debatten. Stortingsvalget i 2005 bør bli et EU-valg. Bare ved å få en avklaring i EU-saken kan vi stake ut en politikk for fremtiden.