Reinås-utvalgets knusende dom over systemsvikten i UD er ikke bare en kritikk av et departements håndtering av en krisesituasjon. Den er egentlig en dom over en forvaltningsinstitusjon som har fått leve sitt liv i opphøyd isolasjon, avsondret fra utviklingen i resten av forvaltningen når det gjelder rekruttering, ledelsesstil, holdning til samarbeid og teknologiske hjelpemidler.UD er en institusjon med et elitistisk selvbilde — en etat som er seg selv nok, med de konsekvenser det har for den organisasjonskulturen som utvikles og dyrkes. En kultur som er et produkt av at ledelsen er rekruttert som 20-årige aspiranter og forventes gravlagt som ambassadører, for å sitere Dagbladets kommentator.Det lå ikke i Reinås-utvalgets mandat å lage en gjennomgripende organisasjonsanalyse av UD. Men rapporten serverer begrunnelsene for en nødvendig organisasjonsendring på et sølvfat. Og Jan Reinås selv konkluderer med at utenrikstjenesten må tilpasse seg den moderne tidsalder som vil kreve store endringer.Det er her utfordringen for regjeringen nå ligger. Og det er ikke bare et spørsmål om å få på plass en kompetent og troverdig kriseberedskap og et apparat til å håndtere dette. Men det er åpenbart et akutt behov også for en gjennomgripende reform av hele UD-organisasjonen. I så måte gir ikke de første reaksjonene fra utenriksminister Jan Petersen og statsminister Kjell Magne Bondevik på Reinås-rapporten noen forhåpninger om at det vil skje.De fremstiller systemsvikten i UD under katastrofen som et spørsmål om kapasitet. Mens utvalget hudfletter UDs ledelsesstil, organisasjonskultur, beslutningsvegring og manglende samarbeidsvilje- og evne, pukker utenriksministeren på at UD var kompetent, men underdimensjonert. Selv om Reinåsutvalget konkluderer med at UD var inkompetent til å mestre oppgaven.Det er reaksjoner som ikke nettopp tilkjennegir noen forståelse for hva Reinåsutvalget egentlig har avdekket.Og det minst kloke Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen kan gjøre nå, er å innlate seg på en polemikk over kritikken og konklusjonene i Reinås-rapporten - verken i mediene eller i den stortingsmeldingen som kommer i mai.