Nytt svenskesug?

Dette valget er langt viktigere enn vårt hjemlige lokalvalg. Kanskje også for norske velgere.Fire dager før det historiske euro-valget har den svenske valgkampen utviklet seg til å bli en ren thriller. Fortsatt leder nei-siden, men i de siste ukene har ja-siden hentet opp forspranget nærmest fra dag til dag. Statsminister Göran Persson har lagt hele sin politiske tyngde inn på å overbevise tvilerne, og det er disse som kommer til å avgjøre resultatet. Fortsatt sier nærmere 20 prosent av de stemmeberettigede at de er usikre. Spørsmålet nå blir om ja-sidens enorme kampanjeapparat kan overbevise så mange tvilere at euro-tilhengerne tar igjen nei-siden, som har hatt en jevn ledelse på rundt åtte prosent i de siste meningsmålingene. Det skal holde hardt, men er ikke umulig. Under det svenske EU-valget for ni år siden bestemte hver tredje velger seg først i løpet av den aller siste uken før valget.Det er ikke vanskelig å forstå at svenskene tviler. Etter en lang periode med nedgangstider og økonomisk stagnasjon, går det endelig oppover med svensk økonomi. I dag er Sveriges økonomiske situasjon langt bedre enn det eurolandene kan vise til. Når nei-siden hevder at et «ja til euro» vil være det samme som å binde Sverige til masten på et synkende skip, gir det derfor gjenklang i store deler av befolkningen.For å demme opp mot denne skepsisen har sosialdemokraten Göran Persson gått i kompaniskap med lederne for de tre borgerlige partiene, Moderaterna, Folkpartiet og Kristendemokraterna. De fire store partiene garanterer at det er trygt å si ja til euroen, på tross av dagens økonomiske situasjon. Sikkerhetsventilen er at svenskene kan utsette byttet av valuta dersom de finner det riktig, og at euroen uansett ikke vil erstatte den svenske kronen før tidligst i 2006. Riset bak speilet er at dersom Sverige sier nei nå, kan de tidligst bli med i valutasamarbeidet i 2013. Frykten for at landet ikke har råd til å stå utenfor så lenge er stor. Særlig innen svensk næringsliv, som ser hvilke uheldige konsekvenser det kan få.Det er grunn til å tro at svenskenes euro-avgjørelse kan få konsekvenser også for Norges forhold til EU. Men vi kan neppe forvente noe akutt svenskesug. Selv om både ja— og nei-siden håper på det, alt etter resultatet. Verken Danmarks ja til Edinburgh-forliket i 1993, eller Sverige og Finlands ja til EU gjorde noe stort utslag under folkeavstemmingen i 1994. Likevel må vi regne med at det europeiske valutasamarbeidet vil komme nærmere innpå norsk hverdag dersom Sverige bytter ut kronen med euro. Det vil også følelsen av å stå utenfor. Derfor vil utfallet av valget 14. september påvirke den norske EU-debatten. Enten svenskene sier ja eller nei til euro.