Men innad i regjeringen utspiller det seg trolig en dragkamp om neste års skattelette. Og mye av spenningen vil være knyttet til i hvilken grad regjeringen er i stand til å oppfylle Sem-erklæringens løfter, både på dette og andre områder.Stille har det derimot ikke vært om hva regjeringen kan vente seg av motbør og manglende støtte under høstens budsjettbehandling. Både Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen har gjort det klart at at de ikke har til hensikt å redde regjeringen.Carl I. Hagen har valgt å knytte sin manglende støtte opp mot KrFs behandling av Frp's ordførerkandidater etter kommunevalget. Som en hevn over manglende samarbeidsvilje. Vi har tidligere gitt uttrykk for at Frp, og for den saks skyld også SV, som de to vinnerne ved årets valg, burde fått en bedre uttelling ved fordelingen av verv. Men det kler Carl I. Hagen og Frp dårlig å la de politiske samarbeidsforholdene i norske kommuner være avgjørende for støtten til et statsbudsjett man ennå ikke har sett.Derimot opplever norsk politikk det nærmest utrolige at Kristin Halvorsen og SV åpner for et budsjettforlik med en regjering hvor Høyre har finansministeren — dersom et forlik kan bidra til økt satsing på skolen og et «minste felles multiplum». Realismen i dette er selvsagt liten. Men Kristin Halvorsen tar i hvert fall et ansvar for at landet ikke kastes ut i et nytt budsjettkaos.Ingen er tjent med at landet lever på kanten av en regjeringskrise de neste to årene. For Arbeiderpartiet vil det bli like katastrofalt å overta regjeringsmakten i høst som da Jens Stoltenberg sist kastet en Bondevik-regjering. Og feller Frp regjeringen og slipper til en Ap-regjering i høst, kan Carl I. Hagen og Frp trolig se langt etter en ønsket regjeringsdeltagelse etter valget i 2005.Velgerne er mektig lei av det politiske spill som nå gjentar seg år etter år under mindretallsregjeringene, hvor opposisjonens hovedbeskjeftigelse synes å bestå i å forhindre at landet får en styringsdyktig regjering. Det er å ha politisk destruksjon øverst på den politiske agenda.