En endeløs rekke reportasjer og nyheter viste en skole i åndelig og fysisk forfall, og politikerne konkurrerte om hvem som ville skolen best.At Høyre, som sammen med SV bidro til å sette skolen på dagsordenen, vant valget, ga ytterligere næring til håpet. Men etter at de kom i posisjon har regjeringspartiet vist stor unnfallenhet i skolepolitikken.Heller ikke opposisjonen, med et historisk tungt SV sentralt plassert, har fulgt opp velgernes signaler fra valgkampen. Dersom det virkelig hadde vært politisk vilje til å løfte skolen, slik politikerne ga inntrykk av før valget, ville vi sett et løft på linje med eldremilliarden etter valget for fire år siden.Men forsvinnende lite har skjedd. Studenter, barn, unge og deres foreldre har grunn til å være skuffet over den manglende politiske viljen til å prioritere skolen. Men størst grunn til å være skuffet har dem som trodde på gull og grønne lærebøker og stemte Høyre.I stedet for å gi kommunene et økonomisk løft som kan bedre skolen, mener Høyre åpenbart at dagens rammer er tilstrekkelige. Det gjelder bare å prioritere annerledes.Før helgen foreslo utdanningsminister Kristin Clemet å kutte grunnskolen med et helt skoleår og dermed redusere grunnutdanningen fra 13 til 12 år. Det tapte skoleåret skal kompenseres med å utnytte de resterende skoleårene mer effektivt. Utdanningsministeren har rett i at kvaliteten på undervisningen kan bli bedre, men før man kan snakke om å kutte ned på kvantiteten, må staten kunne garantere for kvaliteten. Hvilket innebærer at dagens undervisningstilbud må forbedres betraktelig. De akterutseilte lærerlønningene må opp på et attraktivt nivå og skolebygningene restaureres.Men det er ikke bare regjeringen som ikke følger opp forventningene. Også opposisjonen svikter skolen. Arbeiderpartiet, SV, Sp har gått sammen med Frp for å finansiere vedtaket om en høyere stipendandel på studielån. Men i stedet for å smøre skolesystemet med hardt tiltrengte midler, tror politikerne at de kan løse grunnleggende strukturelle problemer ved å flytte om på budsjettposter. Derfor har stortingsflertallet (Ap, SV, Sp og Frp) blant annet besluttet å kutte i morsmålsopplæringen for språklige minoriteter, sørget for at norske skoleelever mister den sentrale sensuren ved avgangseksamen i grunnskolen og inndratt bevilgningen som skulle sikre studentene videre utbygging av studentboliger.Valgresultatet ga våre sentrale politikere beskjed om at norske velgere ønsker en offensiv satsing på skolen. Det er derfor trist å notere at så ikke skjer. Omprioriteringer og flytting av budsjettposter kan føre mye godt med seg, men i dette tilfellet er løsningene mer kreative enn gode.