Medieoppslagene i den anledning har vært beskjedne, så beskjedne at man må være mer enn normalt politisk interessert for i det hele tatt å være klar over at sesjonen har funnet sted. Interessen for dette forum har avtatt etter hvert som det er blitt stadig mer glissent mellom toppolitikerne under rådssamlingene. Og grunnen til det er ganske så selvsagt: I dag er det i EU makten finnes.Kritikken av Nordisk Råd er ellers like gammel som organisasjonen selv, men har etter hvert blitt mer og mer berettiget. For de siste årene har det unektelig vært små resultater av arbeidet i en organisasjon som det koster 800 millioner kroner i året å drive. Det virker da også som om det er en ganske så frustrert gjeng av parlamentarikere som har diskutert et par dager på Island. Alle var de enige i at det nordiske samarbeidet er viktig, og at de kulturelle, geografiske, politiske og språklige betingelsene ligger naturlig til rette for et slikt samarbeid. De er også enige om at dette samarbeidet langt fra fungerer godt nok i dag, men dessverre har de ikke funnet svaret på hva som må gjøres for at det skal fungere bedre.Utgangspunktet for debatten i Reykjavik var en innstilling fra et såkalt vismannsutvalg der det ble tatt til orde for en omfattende endring av Nordisk Råds arbeidsform. Vismennene foreslår i korthet at rådet organiseres mer fleksibelt. Det vil blant annet kunne føre til at samarbeidet på forskjellige saksområder kan utvides til å omfatte andre land ved Østersjøen, i Arktis og ved Nordatlanteren. Etter forslaget skal rådet sammensettes av medlemmer fra aktuelle fagkomiteer i de nordiske lands parlamenter. Det ville i så fall innebære en nedleggelse av Nordisk Råd slik vi kjenner det. Men en satsing på fagutvalg med sterk forankring i de nasjonale parlamentene, vil nok kunne gjøre rådet til en mer interessant arena for politisk virksomhet.Problemet er at denne tanken, så vidt vi forstår, ikke slo an blant parlamentarikerne som møtte i Reykjavik. De vil gjerne fortsette med turene til de nordiske hovedsteder for å møte kolleger fra nabolandene. Så i Reykjavik kom man ikke lenger enn til å være enige om at spørsmålet skal utredes videre. Det lyder som en velkjent konklusjon fra dette forum, og kan bli et nytt eksempel på manglende politisk vilje til å følge opp gode tanker.Gjennomførbare forslag som kan gjenoppfriske den politiske debatt og bringe nerven tilbake i det nordiske samarbeidet, er kort og godt mangelvare. Det snakkes så fint om at Norden kan bli en felles kraft i EU, men det er ingen enkel øvelse å gjennomføre. En lederskribent i det finske Hufvudstadsbladet illustrerer det når han spør hvilken stemme Norden skal tale med: «Danmarks evigt oppositionella, Sveriges evigt tveksamma eller Finlands, som ¿nnu aldri uttalat orden nej?»Nordisten Johan J. Jakobsen gir nå Nordisk Råd en siste sjanse til å overleve. De stadige forsøk på å finne fram til en struktur som fungerer, minner imidlertid faretruende om kunstig åndedrett. Det er nok like greit at vi innretter oss på at tyngden i det nordiske samarbeidet nå ikke ligger i Nordisk Råd, men i det nordiske statsministermøtet. I dette forum får vår statsminister direkte kontakt med kolleger i tre EU-land, noe som utvilsomt kan gi bedre resultater enn at et nordisk mellomsjikt av parlamentarikere møtes årlig for å bedrive ord i hverandres hovedsteder.