Det er ikke vanskelig å skrive under på oppropets innhold, men forslaget om å gi fredsprisen til den amerikanske presidenten på nåværende tidspunkt er rørende naivt. Kan hende vil historien vise at Bush ender opp med å få fredsprisen. Men det må i så fall skje på fritt grunnlag, uten at det ligger føringer til grunn. Det er uklokt å antyde en praksis der man lover bort verdens siste prestisjetunge utmerkelse innenfor fredsarbeid mot betingelser gitt på forhånd. Vi frykter dette kan bringe prisen på ville veier.Så er det også deler av utspillet som tyder på at motivet til de 12 markante skikkelsene først og fremst er å sette dagsorden ved å skape overskrifter til ettertanke.De norske akademikerne er ikke alene i ønsket om å påvirke den amerikanske presidenten i en ikke-voldelig retning. Røstene som advarer mot en løpsk voldsspiral blir stadig høyere, også blant amerikanerne og i kretsen rundt Bush. Dette er trolig noe av årsaken til at den hevngjerrige Texas-tonen fra de første døgnene etter terrorangrepet har blitt atskillig nyansert gjennom de to ukene som har gått. Apparatet rundt presidenten har fått den utenrikspolitisk svake presidenten til å innse at en maktdemonstrasjon neppe er riktig diagnose, og at massiv gjengjeldelse derfor heller ikke nødvendigvis er den rette medisin.[FAKTA]Ifølge Johan Galtung er fredsprisoppropet ment for å få folk til å stoppe opp og tenke på de mulige uskyldige ofrene denne jakten kan bringe: «På godt norsk heter det at man skal sove på det før det tas viktige beslutninger,» uttalte fredsprofessoren.Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt Nobels fredspris er egnet som sovepute for tvilende statsledere med et av verdens største krigsmaskineri på vei mot en udefinert fiende. Noe sier oss at prisen må veie tyngre enn som så. Fredsprisen er ikke en oppmuntring til å komme i gang, men en påskjønnelse for arbeid som allerede er gjort.Riktig nok har fredsprisen blitt gitt i situasjoner hvor den har inngått som en del av en prosess, der målet har vært å styrke fredsarbeidet. Både utdelingene i Sør-Afrika og i Nord-Irland var eksempler på at fredsprisen med hell kan brukes som instrument i en konflikt.Men i tilfellet Bush går forslagsstillerne to skritt tilbake ved å antyde visse instrukser. Dernest virker det etisk tvilsomt å bruke Nobels fredspris til å flagge eget politisk syn, slik tilfellet er med det såkalte «fredsoppropet».