Onsdag redegjorde statsminister Kjell Magne Bondevik for rikets tilstand i Stortinget. Det var i forhold til oppgavens ordlyd enkelt. For med riket går det glimrende. Verre er det derimot med regjeringens tilstand. Den blir mer og mer miserabel etter som dagene og ukene går mot det store gasskraftoppgjøret i Stortinget. Et vitalisert Arbeiderparti under Jens Stoltenbergs parlamentariske ledelse jakter på regjeringsmakt, om ikke med én gang så i alle fall etter en allerede innkassert valgseier neste høst.Det er nesten å skummelt å se med hvilken rastløshet enkelte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe nå forventer resultater. Endelig har partiet fått en statsministerkandidat som kan valse opp med den sittende statsministeren i åpent ordskifte. På onsdag fikk fjernsynsseerne demonstrert til fulle hva Jens Stoltenberg i fri dressur betyr for et parti som i to og et halvt år har famlet etter de rikspolitiske grepene.Men dermed kommer også motforestillingene. Stoltenberg er under stort press fra sine egne for å kaste Bondevik med Høyres hjelp allerede under behandlingen av gasskraftsaken 9. mars. Det kan vise seg å bli svært farlig. For i denne saken har Stoltenberg selv skiftet standpunkt over natten i tillegg til at han har en indre opposisjon å ta hensyn til i partiet.Dessuten spiller Stoltenberg beinhardt på standpunkter som har mer enn én side så vel teknologisk, økonomisk som miljømessig. Vi har tidligere på lederplass støttet byggingen av gasskraftverk i Norge, men mener at dette likevel er en sak som innbyr til langt større faglig og politisk ydmykhet enn det Stoltenberg for tiden oppviser. Passer han seg ikke og havner som statsminister før påske, med selvpålagt mandat om å bygge gasskraftverk for enhver pris og uten videre utredning, kan det raskt vise seg at veien frem til stortingsvalget i 2001 blir tornefull.Vi finner grunn til å minne om at Arbeiderpartiets erfaringer som storindustriell stubbebryter er svært blandede. Og er det noe Stoltenberg ikke behøver nå, er det å binde seg til masten på skuter som umiddelbart viser tegn til å ikke å bære. Han bør også pleie forholdet til Bondevik og sentrumsregjeringen med noe mer nennsomhet enn han gjør. Rett nok vil Arbeiderpartiet være tjent med at regjeringens autoritet faller ytterligere frem mot valget, men det må skje uten at forholdet mellom KrF og Arbeiderpartiet blir så anstrengt at det fremtidige samarbeidsklimaet ødelegges.Da er det selvfølgelig gull verd for Arbeiderpartiet at stråmenn som Naturkraft i tillegg til de andre opposisjonspartiene på Stortinget gjør grovarbeidet med å mørne Bondevik. Men Stoltenberg skal heller ikke undervurdere Bondeviks personlige popularitet og taktiske evner. Stillingen ser rett nok ikke lys ut, og regjeringen leter med lys og lykte etter et grep som kan berge den gjennom gasskraftsaken, men Bondevik er mer erfaren enn Stoltenberg og har før vist at han kan manøvrere seg fri fra umulige posisjoner. Kanskje gjør han det igjen.