Et nytt barnedrap har på nytt skaket opp en hel nasjon. Bare 14 dager etter de grufulle barnedrapene i Baneheia, blir en seks år gammel gutt offer for morderhånd i det lille lokalsamfunnet på Smøla. På ny velter sterke følelser inn over oss og vi stiller oss uforstående til hva som har gått galt i et samfunn som i løpet av et par uker skal oppleve at slike tragedier skal ramme uskyldige små barn.Mens politiet i Kristiansand fortsatt arbeider med å avsløre drapsmannen eller -mennene, er en ung kvinne fra Smøla allerede siktet for forsettelig drap på seksårige Kim, etter at hun har tilstått ugjerningen.Etter hva som er kommet fram om den siktede 23-åringens bakgrunn, er det nå grunn til å stille spørsmål om hvor mange tikkende drapsbomber som vandrer rundt blant oss. I løpet av de siste par årene har Norge opplevd flere grufulle drap begått av personer som åpenbart burde ha vært under tilsyn bak lukkede dører på våre psykiatriske sykehus.Den 23-årige kvinnen som nå har tilstått Smøla-drapet fikk i fjor en betinget fengselsdom for legemskrenkelse. En ung gutt berget så vidt livet etter at hun hadde kastet ham på sjøen. Rettspsykiateren fant henne strafferettslig tilregnelig og hun var nå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet, som ikke finner grunn til å ta selvkritikk for hva som har hendt.Mens domstolen fant den drapssiktede strafferettslig tilregnelig, har lokalbefolkningen på Smøla åpenbart ikke oppfattet henne som tilregnelig etter å ha blitt utsatt for trusler og drapstrusler. Vi skal ikke foregripe den videre straffeprosess, men myndighetene må nå forberede seg på at den vanlige kvinne og mann begynner å stille store spørsmål ved hvordan kriminalomsorgen og den psykiatriske omsorgen håndheves i dette landet.Vi kan selvsagt ikke forebygge eller foregripe alle drap, men mye taler dessverre for at en del drap er kynisk kalkulerte omkostninger ved nedbyggingen av deler av vårt psykiatriske helsevesen og en liberal kriminalomsorg. Kostnadene ved et vanskjøttet psykiatrisk helsevesen er med andre ord tikkende drapsbomber i våre nærmiljøer. Og vi vil ikke bli overrasket om det viser seg at det bak barnedrapene i Baneheia også skjuler seg et slikt kasus.Dette er en problemstilling som myndighetene hittil har feid under teppet, men som opinionen nå vil kreve at de ansvarlige blir konfrontert med. Og de ansvarlige er politikerne, domstolene og hele raden av psykiatrisk sakkyndige som nå kaster seg frempå i mediene med mer eller mindre begrunnede meninger om psyken til drapsmennene. Det hadde tjent samfunnet bedre om de stilte diagnosene på forhånd i de tilfeller drapsmennene har vært i berøring med rettsapparatet eller det psykiatriske helsevesen. Og det viser dessverre erfaringene at altfor mange har vært.